USA fremskynder utviklingen av KI og prøver å sikre seg et varig teknologisk forsprang. Samtidig fortsetter EU med stadig nye regler for den digitale økonomien. Dette kan koste dyrt, for KI er inngangsporten til en romøkonomi.
Mens EU klamrer seg til sin reguleringsiver, med et utall nye tekster som skal styre utviklingen av den digitale økonomien – en sektor som nå utgjør rundt 35 prosent av verdens børsverdier, foran både energi, bank og finans – skrur USA opp tempoet for å sikre sitt teknologiske overtak én gang for alle.
Den 21. januar kunngjorde president Donald Trump oppstarten av «Stargate», et gedigent prosjekt på 500 milliarder dollar fordelt over fire år, støttet av noen av de største aktørene i bransjen (blant annet OpenAI, SoftBank og Oracle). Målet er å befeste USAs overtak innen kunstig intelligens og gjøre det umulig for andre stormakter å ta dem igjen.
Med Stargate prøver ikke USA bare å styrke sitt forsprang; de vil også tvinge igjennom egne regler og stenge andre ute fra sin digitale overmakt. I mellomtiden dømmer EU seg selv til økonomisk tilbakegang. Kina forsøker å mobilisere sitt militærindustrielle apparat, men bak de ofte bråkete kunngjøringene skjuler det seg et faktum: Det kinesiske digitale økosystemet er bare verdt 7 prosent av det amerikanske.
Les også: Kina planlegger laserangrep fra ubåter på Starlink-satellitter
Det som er verdt å merke seg, er at denne offensiven ikke bare bygger på store investeringer. USA vil gjennomføre en samlet strategi der regelverk, industriell styrke og energikontroll smelter sammen for å sikre amerikansk dominans. Denne helheten trenger en nærmere studie.
Stargate: En helhetlig strategi i amerikansk hegemonis tjeneste
Straks han tok over, erklærte Donald Trump en «nasjonal energikrise» og understreket: «Vi skal bore, bore, bore». Dette førte straks til store lempinger i miljøregler, åpning av verneområder for boring og raskere utvinning av olje og skifergass.
Ved å snu ryggen til miljøforkjempere og ideer om å begrense forbruk, legger USA opp til en strategi med rikelig energi. Dette er helt nødvendig for å drive de svært energikrevende datasentrene som trengs til omfattende KI-satsinger.
Donald Trump varslet dessuten nye tollsatser på viktige varer som halvledere, stål, aluminium og kobber, for å presse teknologibransjen til å flytte virksomheten hjem: «Vil du unngå toll, må du bygge fabrikken her i USA».
Denne politikken gir allerede resultater. Den taiwanske brikkeprodusenten TSMC har investert 65 milliarder dollar i tre fabrikker i USA. Nylig kunngjorde selskapet at deler av produksjonen av deres mest avanserte brikker (2 nm) flyttes til USA i år. Det gir USA en klar fordel fordi TSMC er den eneste produsenten i verden som kan lage disse ekstremt små brikkene. Apple fulgte på, og bekreftet at de nye A-seriebrikkene vil produseres i stor skala i TSMCs nye fabrikk i Arizona. Det er et tydelig signal om en storstilt flytting av iPhone-produksjonen til USA.
I samme ånd strammet Trump-administrasjonen inn reglene for eksport av avanserte brikker, som er avgjørende for KI. De nyeste GPU-ene er nå strengt forbudt å selge til Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, som alle anses som strategiske fiender. Målet er å hindre disse regimene i å bruke teknologien til militære, digitale eller overvåkingsformål.
USAs 18 viktigste allierte (inkludert Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan og Sør-Korea) har fortsatt lov til å kjøpe disse brikkene, så lenge de møter strenge sikkerhetskrav og skaffer lisenser ved store bestillinger. Ved å sperre tilgangen til kritisk teknologi, bygge opp et svært sterkt KI-miljø og sikre overflod av energi, får USA et klart økonomisk overtak.
Les også: Erobringen av verdensrommet: En ny geopolitisk kamparena? 🔒
I tillegg planlegger Trump-administrasjonen kraftige skattelettelser for å gjøre landet enda mer attraktivt. Selskapskatten skal ned fra 21 til 15 prosent for bedrifter som produserer i USA. Samtidig trekker Washington seg fra OECD-avtalen om en felles minsteskatt for multinasjonale selskaper, noe som fjerner internasjonale skattehindringer og øker USAs konkurransefortrinn.
Romøkonomien, fremtidens slagmark
Og det stopper ikke der, for alt dette inngår i et større mål: Å nå Mars og samtidig sikre seg ubegrensede ressurser fra verdensrommet. Under innsettelsen erklærte Donald Trump: «Vi skal følge vår skjebne og dra til stjernene, og sende amerikanske astronauter til Mars for å plante flagget der». Mange fnyser av det, men dette handler ikke bare om store ord. Det hviler på en strategi der USAs teknologiske og energimessige dominans strekker seg utenfor jordkloden.
Mangelen på sjeldne jordartsmetaller, som er helt avgjørende for mikroprosessorer, gir Kina et sterkt fortrinn siden landet kontrollerer mellom 60 og 70 prosent av verdens produksjon. Men den fordelen kan forsvinne hvis USA får til romgruvedrift på Månen, Mars og asteroider. I dette bildet blir kunstig intelligens, energi og styring av halvledere ikke bare midler til økonomisk og militær makt, men nøkler til et tidsskifte der USA vil dominere både Jorden og en ny romøkonomi.
For å lykkes med dette, er KI og avansert robotikk avgjørende. KI vil være hjernen som legger opp ruter i rommet, forutser farer ved selvstyrte oppdrag og utvikler materialer som tåler svært harde forhold. Roboter skal utvinne, sortere og bearbeide mineraler, hjulpet av KI til å jobbe mest mulig selvstendig. Uten avansert KI er utenomjordisk gruvedrift umulig. Vi får ikke mennesker på Mars uten autonome roboter, og ingen roboter uten KI.
De første variantene er allerede på vei: Tesla lager menneskelignende roboter, og flere kommer for å kunne drifte industrien uten at folk må være til stede.
Dette er ikke bare fantasi. Romøkonomien blir en viktig slagmark i fremtiden. Programmet Stargate vil kanskje ikke oppnå alt, men i likhet med det såkalte «stjernekrigsprogrammet» (egentlig Strategic Defense Initiative) som Ronald Reagan lanserte i 1983, gir det USA et offensivt overtak.
I mellomtiden fortsetter Thierry Breton, tidligere EU-kommissær for digital utvikling og nå tilknyttet amerikansk finans, å påstå at «EU slett ikke ligger bakpå når det gjelder halvledere». Men tallene forteller noe annet. Europa taper stadig mer terreng, mens Brussel som vanlig insisterer: «Vi må ha mer Europa». Resultatene lar vente på seg … kanskje de kommer en dag.
