Hver 17. mars farges verden grønn, og millioner feirer Irlands skytshelgen. Hvordan ble en religiøs dag til en global folkefest? Svaret ligger i irsk innvandring, tradisjon og ønsket om å sette sitt preg på den amerikanske kalenderen.
St. Patricks dag er dagen for alt som er grønt og irsk. Høytiden, som hedrer Irlands skytshelgen, har blitt en global feiring av irsk kultur, særlig i USA, melder AP News.
I amerikanske byer arrangeres det parader, og både mat og drikke får en grønn farge. Ironisk nok var feiringen opprinnelig mer dempet i Irland, hvor dagen først og fremst hadde en religiøs betydning.
Det var blant irsk-amerikanere at den utviklet seg til en storstilt folkefest, med alt fra grønnfargede elver – som i Chicago – til en markering av irsk identitet i det amerikanske samfunnet.
Hvem var Sankt Patrick?
Historikere mener at St. Patrick egentlig ikke var irsk. Han ble født sent på 300-tallet og ble som ung tatt til fange og gjort til slave i Irland. Etter å ha rømt, ble han utdannet som prest i Europa og vendte senere tilbake til Irland på 400-tallet for å spre kristendommen.
Flere hundre år senere ble han erklært som helgen av den katolske kirken, og 17. mars ble viet til hans minne. Han ble etter hvert anerkjent som Irlands skytshelgen, og både katolikker og protestanter gjorde krav på ham som en del av sin historie, forklarer historiker Mike Cronin ved Boston College Dublin.
Hvordan ble St. Patrick’s Day en amerikansk tradisjon?
Det korte svaret: Irlendere tok med seg sin kultur til Amerika. Allerede før USAs grunnleggelse ble dagen markert i Boston og New York. Den første St. Patricks day-paraden fant sted i Manhattan i 1762.
Mens høytiden i Irland lenge ble feiret med mer alvor og religiøsitet, utviklet den seg i USA til en livlig kulturmarkering. Med tiden ble den en festdag også for mange uten irske røtter.
Cronin påpeker at det var gjennom de irsk-amerikanske feiringene at også irene i hjemlandet begynte å legge større vekt på parader, fester og offentlig markering av dagen.
Les også: En betydningsfull fornyelse av Vatikanets diplomati
For ordens skyld: Hvis du vil bruke en forkortelse for dagen, velg «St. Paddy’s Day», ikke «St. Patty’s Day». «Paddy» stammer fra det irske navnet Pádraig, mens «Patty» er en forkortelse for Patricia.
Mer enn en parade
Høytider handler ikke bare om å se på parader eller ta på seg en spesiell farge.
– Å få en dag anerkjent handler om å vise at man har slått røtter og fått en plass i det amerikanske samfunnet, understreker Leigh Schmidt, professor ved Danforth Center on Religion and Politics ved Washington University.
På 1800-tallet møtte irske innvandrere mye fordommer og motstand i USA. St. Patricks Dag ble en måte å vise samhold på og skape en plass for seg selv i den amerikanske kalenderen, forklarer Schmidt:
– Det var en irsk-amerikansk måte å kjempe mot den fremmedfiendtligheten de møtte, la han til.
Hvorfor er kløver et symbol på St. Patrick’s Day?
Kløver, særlig trekløveren, er tett knyttet til St. Patrick og Irland. Ifølge tradisjonen brukte St. Patrick trekløveret for å forklare treenigheten – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd – til det irske folket. Siden har det blitt et symbol på både kristendommen og irsk identitet.
Likevel er det firkløveren som regnes som et tegn på hell, fordi den er langt sjeldnere. Det krever en genetisk mutasjon for at en kløver skal få fire blader, forklarer Vincent Pennetti, som har studert fenomenet i årevis.
– Firkløvere finnes, men de er sjeldne, sier Pennetti.
I middelalderen ble trekløveren stadig mer forbundet med St. Patrick, og irske kunstnere begynte å inkludere kløvermotivet i religiøs kunst og kirkedekor. På 1700-tallet, da irsk nasjonalfølelse vokste under britisk styre, ble trekløveren et symbol på motstand og samhold. Det ble brukt av irske opprørere under flere mislykkede frigjøringsforsøk, og britene så det etter hvert som et tegn på opprør.
Da irsk innvandring til USA økte på 1800-tallet, tok mange med seg kløversymbolet som et tegn på sin kultur og identitet. Det ble raskt en sentral del av St. Patricks dag-feiringen, både i Irland og blant irsk-amerikanere, og i dag forbindes det med alt fra nasjonal stolthet til fest og hell.
