Geopolitikas redaktør, Henrik S. Werenskiold, har kjent den spionasjesiktede Ciwan Maksut Can siden 2015.
Det kom nylig frem at den spionasjesiktede norsk statsborgeren heter Ciwan M. Can. Dette er en sjokkerende nyhet for Geopolitika. Ikke bare har Can skrevet et leserinnlegg for oss, men han har også vært en bekjent av Geopolitikas redaktør, Henrik S. Werenskiold, i snart ti år.
Werenskiold kjente på ingen måte Can godt, og har ikke møtt den spionasjesiktede mange ganger, men har likevel hatt noe med ham å gjøre i diverse profesjonelle sammenhenger, inkludert nå nylig. De har diskutert et mulig samarbeid mellom Cans tenketanke, Senter for Geopolitisk Analyse og Geopolitika.no.
Werenskiold kommuniserte faktisk med Can via tekstmeldinger senest for to uker siden. Da sa Can at han var i Kina:
– Han sa at han skulle ta kontakt da han kom hjem til Norge, men nå er han arrestert. Jeg er dypt sjokkert, sier Werenskiold
– Når møtte du Ciwan Maksut Can første gang?
– Ciwan og jeg var begge tilknyttet Helge Lurås’ gamle tenketank, Senter for Internasjonal og Strategisk Analyse (SISA). Under denne perioden møtte jeg ham personlig én gang. Jeg tok kontakt med ham i 2015 for å diskutere den geopolitiske situasjonen for kurdere i Tyrkia, Syria og Irak i lys av IS’ fremvekst og krigen i Syria.
– Vi snakket om disse forholdene i omtrent en time på en kafé i Hegdehaugsveien. Jeg tenkte ikke noe mer over denne samtalen før han tok kontakt mot slutten av 2019 for å spørre om jeg var interessert i å skrive en forskningsrapport for Fudan University om fremveksten av jihadisme i Sentral-Asia i konteksten av Belte-og-vei-initiativet.
– Selv om jeg syntes det var litt merkelig at han kontaktet meg for å skrive en slik rapport, aksepterte jeg forespørselen og utførte jobben og mottok en mindre sum penger. Gjennom hele denne prosessen var Can min kontaktperson i prosjektet. Det var også til ham jeg sendte fakturaen for utført arbeid. Da arbeidet var gjort og pengene utbetalt, tenkte jeg ikke noe mer over det.
– Hvordan har det seg at Can har skrevet et leserinnlegg i Geopolitika?
– Det var faktisk helt tilfeldig. I forkant av Geopolitikas lansering den 1. mars, kom jeg over nettsiden til Senter for Geopolitisk Analyse. Da jeg så at Can var grunnlegger og leder, tenkte jeg at det kunne være flott å få et innlegg fra ham om den geopolitiske stormaktskonkurransen mellom USA og Kina ved lanseringen. Jeg visste at han hadde studert dette temaet i Kina på doktorgradsnivå, så jeg tenke at det var relevant.
Les også: Maktspill på verdenssjakkbrettet: Strategisk konkurranse i det 21. århundret
– Jeg tok derfor kontakt med Can og spurte om han var interessert i å skrive et innlegg. Han takket ja og sendte meg kronikken «Maktspill på verdenssjakkbrettet: Strategisk konkurranse i det 21. århundre» omtrent en uke senere. Innlegget ble godt mottatt av Geopolitikas lesere, og jeg var fornøyd med Cans bidrag, som definitivt styrket det redaksjonelle innholdet i den kritiske lanseringsfasen, hvis man ser på det i isolasjon.
– Etter denne hendelsen diskuterte vi også et mulig samarbeid mellom Senter for Geopolitisk Analyse og Geopolitika.no, inkludert å starte opp et podcast om internasjonal geopolitikk. Vi planla å møtes senere for å diskutere detaljene i et slikt samarbeid, men vi nådde aldri så langt. Det er også interessant i retrospekt at jeg på dette tidspunktet følte meg forpliktet til å advare ham om at Geopolitika.no ikke ville holde igjen på noe når det kommer til Kina, gitt hans studieopphold og forhold til landet.
– Når snakket du med Can sist gang?
– Can tok kontakt med meg den 7. juni for å diskutere muligheten for å samarbeide om å organisere en geopolitisk konferanse i Oslo med spesielt inviterte internasjonale forskere. Planen var å søke om penger fra Fritt Ord til å organisere en slik konferanse. Vi ble enige om å snart ringes igjen etter noen dager for å avtale et møte, men jeg hørte aldri fra ham.
– Jeg sendte derfor en melding til Can den 10. juni, hvor jeg spurte hvorfor han ikke hadde ringt. Can svarte at han hadde vært opptatt med familien og sa at han skulle ringe meg dagen derpå. Men Can ringte imidlertid ikke tilbake, så jeg antok at han var opptatt og ville ta kontakt senere.
– Men da jeg ikke hadde hørt noe fra Can på over to uker, sendte jeg ham en ny melding den 25. juni hvor jeg spurte hva som skjedde og om vi kunne begynne å jobbe med vårt foreslåtte fellesprosjekt i det små. Can svarte omtrent én time senere: «Halla Henrik. Er i Kina. Tilbake neste uke.» Til det svarte jeg «Ring når du er tilbake,» noe Can bekreftet med en tommel opp.
– En uke senere ble det kjent at Ciwan Metsut Can er anklaget for spionasje til fordel for Kina. Selv om han ennå ikke er dømt, og alle skal anses som unnskyldig til det motsatt er bevist av en domstol, er jeg helt rystet over nyheten.
– Når skjønte du at den spionsiktede faktisk er Can?
– Så snart jeg så sakene i de større avisene og de sladdede bildene og bakgrunnen til den siktede, skjønte jeg raskt hvem det dreide seg om. Det tok meg knapt et minutt. Cirka en halv time senere ringte NRK meg. De hadde forvekslet Geopolitika.no med Senter for Geopolitisk Analyse på grunn av Cans overnevnte kronikk, og ønsket å høre hva slags forhold jeg hadde til Can.
– Ettersom NRK trodde det var samme organisasjon, måtte jeg kontant avkrefte at dette var tilfellet til NRK-journalisten. Jeg følte også at det var nødvendig å gå offentlig ut med et innlegg for å klargjøre at Can og jeg ikke jobber sammen, at Geopolitika.no ikke er det samme som Senter for Geopolitisk Analyse, og at jeg ikke har noe med disse anklagene å gjøre.
– Hva tenker du om anklagene?
– Å spionere til fordel for Kina er en utilgivelig handling som krever lovens strengeste straff. Når dette er sagt, skal ingen forhåndsdømmes av media. Can må få sin rettergang, og vi må komme til bunns i akkurat hva som har skjedd. Det kan ikke være uten grunn at PST valgte å arrestere ham og sikte ham for spionasje på vegne av en utenlandsk makt. Jeg er veldig nysgjerrig på hvilket grunnlag han ble siktet for spionasje.
– Tiden vil vise. I mellomtiden kommer det til å hope seg opp med en haug med spørsmål om akkurat hva slags spionasjeaktiviteter han faktisk er siktet for.
