USAs høyesterett har introdusert et nytt kapittel i amerikansk innvandringshåndtering ved å la Texas’ omstridte grensehåndhevingslov tre i kraft.
Reuters melder at USAs høyesterett har bestemt å tillate implementeringen av en kontroversiell lov i Texas, støttet av Republikanerne, som gir statens rettshåndhevende myndigheter fullmakt til å arrestere personer mistenkt for å krysse grensen fra Mexico til USA ulovlig. Dette vedtaket ble gjort til tross for motstand fra president Joe Bidens administrasjon, som ba domstolen om å sette loven på vent mens juridiske utfordringer pågår i lavere rettsinstanser.
Høyesterettens beslutning, som støttes av et konservativt flertall på 6 mot 3, markerer et betydelig øyeblikk i debatten om statlige versus føderale myndigheters roller i innvandringspolitikken i USA. Biden-administrasjonen har hevdet at loven er i strid med den amerikanske grunnloven og føderal lov, da den griper inn i den føderale regjeringens eksklusive makt til å regulere innvandring. De liberale dommerne i høyesterett uttrykte dissens, med dommer Sonia Sotomayor som pekte på beslutningen som en kilde til ytterligere «kaos og krise» i innvandringshåndhevelsen, et felt tradisjonelt styrt av føderale myndigheter.
Loven, kjent som SB 4, ble signert av Texas’ guvernør Greg Abbott i desember forrige år. Abbott har rettferdiggjort loven med president Bidens angivelige manglende håndhevelse av føderale innvandringslover, noe han hevder har etterlatt Texas å «forsvare seg selv» mot en økende strøm av ulovlig innvandring.
Les også: Biden advarer mot Trump, og omvendt: Tegner dystre bilder av fremtiden i valgkampstevner i Georgia
Under SB 4 gjøres ulovlig innvandring eller gjeninntreden i Texas til en statlig kriminalforbrytelse, med mulige straffer som varierer fra 180 dagers til 20 års fengsel. Dette representerer en betydelig utvidelse av statlige myndigheters rolle i innvandringskontroll, en praksis som historisk har vært under føderal jurisdiksjon.
Kritikere av loven, inkludert den ideelle borgerrettsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) og andre borgerrettsgrupper, har uttrykt dyp bekymring over dens implikasjoner for innvandringslovgivningens integritet og de grunnleggende prinsippene for rettferdig prosess. Disse bekymringene speiles i de liberale høyesterettsdommernes dissens, som advarer mot de potensielt alvorlige konsekvensene av å forstyrre etablerte innvandringslover og -prosedyrer.
Mens debatten om innvandring fortsetter å polarisere amerikansk politikk, avslører meningsmålinger en økende bekymring blant velgerne over situasjonen ved grensen. Med president Bidens offentlige godkjennelsesnivå rapportert på 37% i slutten av februar, ifølge Reuters/Ipsos, står innvandringspolitikken sentralt i den nasjonale debatten, med potensielt betydelige politiske og juridiske ettervirkninger.
