Siden begynnelsen av den russiske «spesialoperasjonen» i Ukraina, har Kreml uavbrutt rettet angrep mot Europa gjennom hemmelige aksjoner. Selv om denne kampanjen med hybrid krigføring ved første øyekast kan virke usammenhengende og som et primitivt mottrekk mot den åpne støtten EU og Storbritannia gir til Kyiv, viser det seg i virkeligheten at Russland har som mål å systematisk undergrave denne støtten.
En målrettet strategi for hybrid krigføring
«Minions»-saken, som ble avslørt av britiske medier i begynnelsen av mars i år, er bare det siste eksempelet på denne hybride krigføringen som Moskva fører på det europeiske kontinentet, og som stadig intensiveres siden invasjonen av Ukraina. De tre bulgarske statsborgerne utførte spionoppdrag på vegne av Russlands militære etterretning[1]. Aktivitetene til disse overvåkingsnettverkene kommer i tillegg til de mange operasjonene som har som formål å destabilisere Kyivs europeiske allierte.
Fra sabotasje av tsjekkiske jernbanelinjer til utløsing av en rekke falske bombetrusler som ryster britiske flyplasser[2], og branner i Polen[3], overgår russiske agenter seg selv for å undergrave de militære, økonomiske og politiske kapasitetene til landene som støtter Ukraina. Ettersom over 750 russiske diplomater er blitt utvist av Vesten siden krigens start, har Kreml vendt seg mot kriminelle nettverk for å utføre denne destabiliseringskampanjen, som minner om et sjakkparti og dermed blir enda vanskeligere å oppdage og avverge.
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒
Slik ser man for eksempel mange cyberangrep fra russiske hackere rettet mot diplomater for å samle inn sensitiv informasjon, eller aktiviteter fra Russlands «spøkelsesflåte» som angriper infrastruktur hvis funksjon er avgjørende økonomisk eller til og med miljømessig. Vi kan blant annet trekke frem ødeleggelse av telekommunikasjonskabler i svenske farvann[4].
Geografisk sett ser man at disse angrepene retter seg mer insisterende mot land i Øst-Europa som Litauen, Latvia, Estland og Polen. Dette fremgår av rapporter fra estisk innenlandsetterretning, ifølge Le Figaro[5]. Dette er ikke tilfeldig.
Risikoen for «Ukraina-tretthet»[6]
Ingen av disse angrepene er tydelige nok til å risikere å utløse et omfattende motangrep fra de berørte landene. Hver for seg kan disse sabotasjehandlingene virke vilkårlige. Likevel, langt fra å være uten mål og mening, tar de sikte på å stanse den militære støtten som ytes til Volodymyr Zelenskyjs styrker, ved å la krigens spøkelse henge over europeiske folk.
Angrepene som tar sikte på å skaffe sensitiv informasjon eller samordne spionnettverk, er åpenbart ment å samle inn etterretning som kan utnyttes på den ukrainske fronten. Sabotasjen mot offentlig infrastruktur uten tilknytning til forsvarssektoren har et annet formål. De påsatte brannene i polske[7] og litauiske[8] kjøpesentre har til hensikt å så frykt i sinnene til europeiske sivile.
Disse utspekulerte angrepene lar trusselen om krig mot Russland sveve i europeernes kollektive underbevissthet. Europeerne står allerede overfor eksistensielle trusler som islamistisk terror, økende utrygghet og en ukontrollert innvandring. De trenger slett ikke en ny kilde til uro. Ved å nøre opp under denne frykten ønsker russiske myndigheter å vende den europeiske opinionen mot egne regjeringer og deres vilje til å støtte Ukraina. Utsiktene til en slik krig skremmer folk. Prioriteringene ligger andre steder, og europeerne ser ikke ut til å ville konfrontere en ny fiende. Ifølge en meningsmåling sitert av magasinet The European Conservative ønsker 60 % av tyskerne ikke å forsvare landet sitt i tilfelle en invasjon[9].
Under disse omstendighetene håper Kreml at europeiske ledere, under press fra befolkningen, vil bli tvunget til å fjerne enhver krigsfare og dermed oppgi støtten til Kyiv. Denne støtten fører dessuten til en gradvis nedrustning, ettersom landene som bidrar, stadig tømmer sine våpenlagre uten mulighet til raskt å fylle dem opp igjen. I møte med frykten Moskva sprer, vil vestlige samfunn neppe akseptere en slik svekkelse av egen forsvarsevne.
Sluttnoter
[1] https://www.bfmtv.com/international/europe/angleterre/royaume-uni-trois-bulgares-surnommes-les-minions-juges-coupables-d-espionnage-au-profit-de-la-russie_AN-202503070700.html
[2] https://www.spectator.co.uk/article/russias-sabotage-campaign-against-the-west/
[3] https://www.euractiv.fr/section/politique/news/pologne-le-ministre-de-la-justice-evoque-une-possible-implication-de-la-russie-dans-les-recents-incendies/
[4] https://fr.euronews.com/my-europe/2025/01/27/un-nouveau-cable-sous-marin-reliant-la-suede-a-la-lettonie-endommage-en-mer-baltique
[5] https://www.lefigaro.fr/international/estonie-expulsion-d-un-diplomate-russe-pour-ingerence-dans-les-affaires-interieures-20240319
[6] https://www.spectator.co.uk/article/russias-sabotage-campaign-against-the-west/
[7] https://euromaidanpress.com/2025/03/14/russian-saboteur-charged-with-arson-attack-on-polish-building-store/
[8] https://www.ctvnews.ca/world/article/lithuania-says-russian-military-intelligence-was-behind-an-arson-attack-at-an-ikea-store-in-vilnius/
[9] https://europeanconservative.com/articles/news/germany-army-military-report-bundeswehr/
Hybridkrigføringens skjulte verden: Armenia kjemper for sin overlevelse 🔒
