22. desember, 2024

Russlands sentralbank hever styringsrenten til høyeste nivå siden invasjonen

Share

Sentralbanken i Russland øker styringsrenten til 21 % fra 19 %

Russlands sentralbank har hevet styringsrenten til det høyeste nivået siden invasjonen av Ukraina i et forsøk på å dempe en overopphetet økonomi, melder Wall Street Journal.

Fredag økte sentralbanken renten for tredje møte på rad, til 21 % fra 19 %. Sist gang styringsrenten var på dette nivået var i slutten av februar 2022, da banken forsøkte å håndtere et fall i rubelen etter starten på krigen.

Økende inflasjonspress

Mens prisveksten har avtatt i store deler av verden og rentene faller, har inflasjonen i Russland blusset opp igjen i år. Regjeringens ressursbruk på krigen i Ukraina, både i form av arbeidskraft og andre ressurser, har bidratt til økt prispress.

– Overopphetingen av økonomien har vist seg å være sterkere enn forventet, noe som har ført til raskere prisvekst, sa sentralbanksjef Elvira Nabiullina til pressen.

Sentralbanken meldte at husholdningenes forventninger om fremtidig inflasjon har økt betydelig. Dette forklarer Nabiullina med at prisene har steget raskere enn målet hennes de siste fire årene. Hun advarte om at hvis inflasjonen får fortsette slik, kan det føre til en «farlig situasjon».

Fremtidige renteforventninger

Sentralbanken forventer ikke store kutt i styringsrenten neste år og anslår at renten vil ligge på mellom 17 % og 20 % i snitt, før den faller til mellom 12 % og 13 % i 2026.

Forbrukerprisene i september var 8,6 % høyere enn samme periode året før, noe som er en nedgang fra måneden før, men fortsatt godt over sentralbankens mål på 4 %. Regjeringen planlegger å øke forsvarsbudsjettet i 2025, og det er dermed lite sannsynlig at inflasjonspresset vil avta med det første. Sentralbanken advarte om at den kan heve renten ytterligere for å begrense etterspørselen i andre deler av økonomien.

Les også: Russland inkluderer sølv som strategisk reserve i sitt statsfond for første gang

– Vi utelukker ikke en ny renteøkning i desember, uttalte Nabiullina.

Økonomisk vekst og fremtidige utsikter

Etter en rask renteøkning i kjølvannet av invasjonen, reduserte sentralbanken styringsrenten gradvis til 7,5 % i midten av 2023 etter at inflasjonen avtok. Men jo lenger krigen har vart, desto større har belastningen på den russiske økonomien blitt.

Styringsrente i Russland.

Økt produksjon av våpen og utstyr for å støtte krigen har ført til rask økonomisk vekst i Russland i 2023, og denne veksten har fortsatt inn i første halvdel av 2024.

Det internasjonale pengefondet (IMF) oppjusterte denne uken sin vekstprognose for Russland i 2024 fra 3,2 % til 3,6 %, men justerte samtidig ned forventningen for 2025 fra 1,5 % til 1,3 %.

Stramt arbeidsmarked og militært fokus

Regjeringen planlegger å bruke mer enn 6 % av landets årlige økonomiske produksjon på militæret i 2025, en betydelig økning sammenlignet med årets nivå, der en reduksjon i forsvarsutgifter tidligere var foreslått.

Sentralbanken peker på at økt offentlig pengebruk og den tilhørende utvidelsen av budsjettunderskuddet i 2024 har inflasjonsdrivende effekter.

For å støtte krigsinnsatsen har myndighetene rekruttert opptil 30 000 potensielle arbeidere hver måned, noe som har ført til et rekordstramt arbeidsmarked. Arbeidsledigheten var på bare 2,4 % i august, mens lønningene har økt kraftig.

Ifølge den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling har Russlands behov for å produsere alternativer til varer som landet har mistet tilgang til på grunn av vestlige sanksjoner, også bidratt til den økonomiske veksten.

Selv om økonomien nå viser tegn til å bremse, forklarer sentralbanken at det skyldes at produksjonskapasiteten har nådd sin grense, snarere enn en nedgang i etterspørselen.

– Problemet med mangel på arbeidskraft har blitt enda mer alvorlig, avsluttet Nabiullina.

Russlands sentralbank satser på digital rubel innen juli 2025

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt