Russlands landbrukshøst i 2024 har ikke innfridd forventningene på grunn av ugunstige værforhold og utfordringer i forsyningskjedene.
Produksjonen av viktige jordbruksvekster falt til rundt 125 millioner tonn, en nedgang på 14 % fra rekordhøsten på 153–155 millioner tonn i 2023. Hveteproduksjonen sank til 82 millioner tonn, en reduksjon på 16 %, mens andre avlinger, som mais, bygg og sukkerbeter, falt med rundt 20 %. Potetproduksjonen gikk ned med 10 %, ifølge en rapport fra Bank of Finland Institute for Emerging Economies (BOFIT), sitert av Intellinews.
– Dårlige værforhold, begrenset tilgang til kvalitetsfrø på grunn av sanksjoner, mangel på landbruksmaskiner og en kronisk arbeidskraftmangel er de viktigste årsakene til nedgangen, heter det i rapporten.
Eksportrestriksjoner for å sikre innenlandske matpriser
Til tross for en skuffende høst er Russland fortsatt selvforsynt med mange basisvarer. For å stabilisere matprisene har myndighetene innført restriksjoner på korneksporten. Hveteeksportkvoten for våren 2025 er satt til under 11 millioner tonn, en kraftig reduksjon fra 29 millioner tonn i 2024. I tillegg er eksport av ris forbudt frem til juni 2025.
– Eksportrestriksjoner er avgjørende for å sikre prisstabilitet, men de fører til redusert lønnsomhet for produsentene, uttaler BOFIT. De peker på at dette øker avhengigheten av statlige subsidier.
Les også: Der landbruk og teknologi vil møtes for å mette verden
Videre understrekes det at eksportavgifter og prisreguleringer hindrer investeringer i frø, maskiner og lagringsfasiliteter. Samtidig er det innført et unntak for korn eksportert fra russisk-okkuperte områder i Ukraina, som kan selges til tredjeland uten toll. Dette tiltaket har blitt kritisert for å skille stjålet ukrainsk korn fra Russlands offisielle eksport.
Dyrehold og matproduksjon under press
Russlands svake avlinger har også påvirket dyrehold og matproduksjon. Melkeproduksjonen stagnerte våren 2024, med et produksjonsnivå tilsvarende 2023. Økte kostnader tvang mange meierier til å kutte i smørproduksjonen, noe som har ført til kraftige prisøkninger i butikkene.
Eggproduksjonen, som falt i 2023 på grunn av stigende priser, viste en svak bedring i andre halvdel av 2024 etter at myndighetene innførte priskontroller, lettelser i importrestriksjoner og støtteordninger for innenlandske produsenter.
Samtidig avtok veksten i matproduksjonen betydelig, fra en økning på 6 % i første halvår til kun 1 % i andre halvår, ifølge BOFIT. Matvareprisene steg med 10 % i november 2024, og smørprisene økte med 34 %. Enkelte kilder hevder at prisene har mer enn doblet seg, mens melk og meieriprodukter steg med 14 %, ifølge offisiell statistikk.
For å dempe prisøkningene har russiske myndigheter suspendert importavgifter på smør, epler og poteter frem til midten av juni 2025. De har også oppfordret lokale myndigheter til å overvåke prisutviklingen.
– Disse tiltakene er ment å dempe inflasjonspresset og støtte husholdningene, sier myndighetene.
Konklusjonen er at prisene på flere viktige matvarer øker langt mer enn den generelle inflasjonen.
Det er på tide å gi landbruket den oppmerksomheten det fortjener
