Den russiske føderasjonens formelle anerkjennelse av Taliban-regjeringen 3. juli kan grunnleggende endre det internasjonale samfunnets tilnærming til Afghanistan.
Siden Talibans tilbakekomst til makten i august 2021 har regimet oppnådd merkbare diplomatiske framskritt i løpet av nesten fire år. I motsetning til den første Taliban-regjeringen (1996–2001), som i hovedsak ble anerkjent innenfor den islamske verden, understreker anerkjennelsen fra en stor ikke-islamsk makt en ny, mer pragmatisk og offensiv retning i Talibans utenrikspolitikk – det som kan kalles «Taliban 2.0».
Konsekvenser av Russlands Taliban-anerkjennelse
Utnevnelsen av en Taliban-ambassadør til Moskva, heisingen av Taliban-flagget på russisk jord og den offisielle anerkjennelsen av Taliban som Afghanistans legitime regjering har betydelige geopolitiske konsekvenser.
For det første har Taliban sikret seg anerkjennelse fra en stor global makt, ikke på grunnlag av religiøs eller ideologisk nærhet, men av strategiske, politiske og økonomiske hensyn. Dette er en betydelig diplomatisk seier for Taliban og tyder på at regimet viser sentrale trekk ved statsdannelse og suverent styre.
For det andre kommer denne anerkjennelsen fra en ledende representant for slavisk sivilisasjon – en region Afghanistan historisk har hatt fiendtlige relasjoner til, særlig under Sovjet-tiden. Likevel har begge sider vist evne til å legge historiske motsetninger bak seg og heller føre et fremtidsrettet diplomati preget av realisme og felles interesser.
For det tredje kan Russlands tiltak endre den globale innrammingen av Afghanistan – fra å være et problem først og fremst sett gjennom et sikkerhetspolitisk prisme til å bli integrert i de bredere geopolitiske spenningene mellom øst og vest. Etter hvert som vestlige makter fortsetter å trekke seg ut av Afghanistan, kan Moskvas anerkjennelse bane vei for tettere partnerskap mellom Kabul og hovedsteder i øst.
Hvorfor Russland?
Russland har gradvis forberedt seg på dette skrittet. I desember 2024 undertegnet Russlands president et dekret som fjernet Taliban fra listen over terrororganisasjoner, en beslutning som høyesterett stadfestet i april 2025. Den 3. juli tiltrådte Taliban-utsendingen Gul Hassan offisielt som ambassadør. Bare noen dager før, 1. juli, kunngjorde Russlands spesialutsending for Afghanistan, Zamir Kabulov, at den sjuende runden av «Moskva-formatet» vil bli holdt høsten 2025, med Afghanistan som «fullverdig medlem». Denne høynivåuttalelsen var et klart signal om begynnelsen på den formelle anerkjenningsprosessen.
Les også: En ny type realisme: Tilfellet SCO 🔒
Begrunnelsen for Russlands kursendring kan forklares med flere faktorer:
For det første ønsker Russland å styrke sin posisjon i Sentral-Asia og ser på Afghanistan som en integrert del av regionen. Sikkerhetsutviklingen i Afghanistan påvirker direkte Russlands regionale interesser, spesielt i Tadsjikistan. I juli i år kunngjorde Moskva at landet starter våpeneksport til Afghanistan som ledd i sin kontraterrorstrategi. Våpenhandel er fortsatt en av bærebjelkene i Russlands utenrikspolitikk. Samarbeid på dette området kan legge grunnlaget for et bredere militær-industrielt samarbeid og løfte de bilaterale forbindelsene til et nytt strategisk nivå.
For det andre representerer Afghanistan et nytt eksportmarked for russiske varer. Den bilaterale handelen har allerede nådd 1 milliard dollar, og målet er 3 milliarder innen 2025. Under det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg i juni 2025 kunngjorde Russland at landet åpner arbeidsmarkedet for afghanske fagfolk. Dette markerer bruken av et annet kjerneelement i russisk påvirkning – arbeidsmigrasjon – nå også i retning Afghanistan.
For det tredje, under presset fra internasjonale sanksjoner dreier Russland seg stadig mer mot det globale Sør. Sørasiatiske markeder, særlig India og Pakistan, har blitt viktige importører av russisk olje og hvete. I denne sammenhengen fungerer Afghanistan som en kritisk transittkorridor for Moskvas kontinentale ambisjoner. I begynnelsen av april undertegnet Russland og Usbekistan avtaler om å sette i gang den trans-afghanske jernbanen, noe som bekrefter Afghanistans strategiske betydning for regional transport.
For det fjerde har Russland kastet seg inn i kampen om innflytelse i Afghanistan og ønsker å bli en dominerende ekstern aktør i afghanske utenriksanliggender. Blant stormaktene var Kina en av de første til å gi et diplomatisk signal til Taliban: I februar 2024 tok president Xi imot legitimasjonsbrevet fra Talibans utsending. Siden da har kinesiske selskaper som Xinjiang Central Asia Petroleum and Gas Company (CAPEIC) og China Metallurgical Group Corporation (MCC) blitt ledende innen olje- og kobberutvinning i landet. I tillegg har kinesiske selskaper gjort betydelige inntog i litiumutvinning, drevet av den globale etterspørselen etter elbiler. Disse suksessene kan ha motivert Moskva til å intensivere sine egne bestrebelser på å sikre diplomatiske og økonomiske fotfester i Eurasia.
En dominoeffekt?
Russlands handlinger kan grunnleggende endre det internasjonale samfunnets holdning til Afghanistan. Til nå har de fleste land inntatt en avventende linje. Usbekistan har vært ett av få unntak og har ført et aktivt diplomati på det afghanske området. Ved flere anledninger har Tasjkent på høyt nivå tatt til orde for en samordnet internasjonal tilnærming til Afghanistan og understreket behovet for å erkjenne realiteten i Talibans makt. Likevel har ingen kollektiv anerkjennelse funnet sted. Viktige regionale aktører som Iran, Pakistan og flere arabiske land har også forholdt seg tause. Russlands grep kan nå utløse en følgeeffekt både regionalt og på kontinentnivå, der flere land vurderer å anerkjenne Taliban-regjeringen.
Les også: Pakistans mareritt: Taliban vender våpnene mot sin gamle allierte 🔒
Samme dag som Russland offisielt anerkjente Taliban, holdt Usbekistans president sitt aller første møte med Afghanistans visestatsminister Abdul Ghani Baradar i forbindelse med det 17. ECO-toppmøtet. Mulla Baradar, som representerer den såkalte Kabul-faksjonen i Taliban, regnes som en av de viktigste forkjemperne for pragmatisk statsbygging i Afghanistan. Møtet viser begge sider sin vilje til pragmatisme; likevel er det vanskelig å konkludere med at Usbekistan automatisk vil følge Moskvas linje. Tasjkents politikk overfor Afghanistan er uavhengig og styres av landets egne geopolitiske interesser. En eventuell anerkjennelse av Taliban fra Usbekistans side vil derfor også bygges på en nasjonal strategisk vurdering.
Når det gjelder en annen av Afghanistans naboer, Iran, er det lite som tilsier at Teheran vil følge Moskvas eksempel. Midt under konflikten med Israel skal iransk etterretning ha mistenkt tilstedeværelsen av afghanere med bånd til israelske operasjoner. Dette var en av hovedårsakene bak Irans masseutvisningskampanje rettet mot afghanske statsborgere. Alene i juni 2025 utviste Iran over 250 000 afghanere. På denne bakgrunnen har de bilaterale forholdene fortsatt å forverres.
Pakistan, som tradisjonelt er sett på som en av de mest sannsynlige til å anerkjenne Taliban, har også et komplisert forhold til Afghanistan. Islamabad har gjennomført masseutvisninger av afghanske flyktninger og har med jevne mellomrom stengt grenseoverganger for handel. Etter et uformelt trilateralt møte mellom utenriksministrene fra Kina, Afghanistan og Pakistan i Beijing 21. mai, har forholdet mellom Kabul og Islamabad vist tegn til bedring. Denne tilnærmingen, kombinert med Russlands diplomatiske kursendring, kan snart få Islamabad til å gå mot en formell anerkjennelse av Taliban.
Kina vil neppe basere sine handlinger på Russlands eksempel. Beijing har allerede utformet sin egen Afghanistan-agenda innenfor utenrikspolitikken og ser først og fremst på Afghanistan gjennom et sørasiatisk perspektiv – spesielt i lys av Belte-og-vei-initiativet (BRI) og den kinesisk-pakistanske økonomiske korridoren (CPEC). Det er sannsynlig at Kina vil vie spesiell oppmerksomhet til Afghanistan under det 25. toppmøtet i Shanghai-samarbeidsorganisasjonen (SCO), som er planlagt i Tianjin i slutten av august og begynnelsen av september 2025. Hvis Kina formelt anerkjenner Taliban, kan dette initiere en bredere bølge av anerkjennelser – både innen SCO og i det internasjonale samfunnet for øvrig.
Russlands beslutning kan få gjenklang i enkelte sentralasiatiske land. Kasakhstan framstår som en potensiell kandidat til å anerkjenne Taliban-styret. Almaty har allerede tatt viktige skritt i denne retningen; i juni i fjor fjernet Kasakhstan Taliban fra sin terrorliste. Kasakhiske tjenestemenn har også gjennomført flere besøk på høyt nivå til Kabul. Foreløpig ser det ikke ut til å være vesentlige hindringer for at Kasakhstan skal kunne innlede en formell anerkjennelse.
Les også: Kinas forsiktige dans med Taliban: Balansegang mellom risiko og muligheter 🔒
Tadsjikistan, som fra starten av inntok en «kald» holdning til Taliban, kan nå revurdere sin innstilling i lys av Russlands diplomatiske signal. Dusjanbe er riktignok et stykke unna anerkjennelse, men tegn til varmere forbindelser med Kabul har begynt å vise seg.
I tillegg vil Belarus – Russlands nærmeste allierte – trolig følge etter. Selv om en belarusisk anerkjennelse neppe vil utdype de bilaterale forbindelsene med Kabul, vil den styrke Moskvas diplomatiske initiativ og bidra til en følgeeffekt under russisk ledelse.
Veien videre
Russlands anerkjennelse av Taliban-regimet kan varsle starten på en ny fase i det internasjonale engasjementet i Afghanistan. På den ene siden kan en anerkjennelse fra en stor global aktør som Russland utløse en dominoeffekt og sette i gang en bred normaliseringsprosess. På den andre siden kan den også skjerpe konkurransen mellom globale og regionale makter om innflytelsessfærer i Afghanistan.
Talibans diplomatiske utholdenhet fortjener dessuten oppmerksomhet. Gjennom vedvarende innsats har bevegelsen sikret seg anerkjennelse, ikke fra en åndelig alliert eller regional makt, men fra en stat med global betydning. Dette markerer et skritt i utviklingen av både Talibans statsbygging og dets utenrikspolitiske praksis – en aktør som ofte er oversett i internasjonal debatt. Det forestående SCO-toppmøtet i Tianjin har gode muligheter til å åpne et nytt kapittel i det diplomatiske arbeidet med Afghanistan-spørsmålet.
