Russland har i over ti år forsøkt å gjøre seg mindre avhengig av utenlandsk teknologi. Likevel er landet fortsatt sterkt avhengig av import – særlig innen forsvar, flyindustri og mikrobrikker.
Russiske myndigheter har lenge snakket om å erstatte vestlige varer med egne løsninger. Etter annekteringen av Krim i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022 ble dette enda viktigere, skriver bne intellinews.
Likevel har resultatene uteblitt. President Vladimir Putin ba i desember om høyere tempo.
– Jeg forstår at prosjekter for teknologisk lederskap er komplekse og uvanlige; de krever at vi løser en rekke spørsmål knyttet til ressurser, forskning og industrisamarbeid, sa Putin.
– Likevel må vi gå raskere fra planlegging til faktisk arbeid. Tempoet i gjennomføringen må økes betydelig.
Avhengig av smuglede deler
Russlands forsvarsindustri er særlig avhengig av utenlandske komponenter. Kryssermissilet Kh-101 skal inneholde over 50 utenlandske deler, blant annet elektronikk fra vestlige selskaper som er smuglet inn i landet.
Også sivil luftfart sliter. Flyselskaper må bruke uoffisielle kanaler for å skaffe reservedeler til vestlige fly. Når det ikke strekker til, tas eldre fly i bruk igjen.
Det mye omtalte passasjerflyet MS-21 måtte tegnes om og ble forsinket etter bruddet med vestlige leverandører i 2022. Nå testes nye utgaver.
– De vil begynne å fly neste år, sa Rostec-sjef Sergej Tsjemezov til nyhetsbyrået RIA Novosti.
– Ved slutten av året vil vi overføre flyene til våre flyselskaper.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Mikrobrikker henger etter
Russland ønsker også å satse på kunstig intelligens. Men det krever store mengder mikrobrikker – og der ligger landet langt bak.
I dag kan Russland produsere brikker på 90 nanometer. Til sammenligning lager USA brikker ned mot 4 nanometer, mens Kina produserer i 7-nanometer-klassen.
Et forsøk på å produsere Baikal M-brikken mislyktes. Selskapet Baikal Electronics la prosjektet på is i november 2025.
– Det finnes ingen brikker, eller det er ikke nok av dem til å sette sammen og levere til partnere, sa direktør Andrej Jevdokimov til Kommersant.
– Derfor gikk vi ikke videre med forsøket. Det var ikke lenger mulig.
Regjeringen planlegger å investere 250 milliarder rubler (om lag 35 milliarder kroner) i mikroelektronikk fra 2026 til 2028. Til sammenligning investerte USA nesten 14 milliarder dollar (om lag 150 milliarder kroner) i 2024 alene, mens Kina brukte 50 milliarder dollar (om lag 535 milliarder kroner).
Kina tar over
Sanksjonene fra Vesten har ført til tettere teknologisamarbeid med Kina. I 2025 falt handelen mellom landene med 7 prosent til 228 milliarder dollar (om lag 2.440 milliarder kroner), men nivået er fortsatt høyt.
Ifølge en studie fra Kyiv School of Economics sto Kina for over 90 prosent av Russlands import av mikroelektronikk de siste årene.
Samtidig sliter russiske myndigheter med å få folk til å bytte fra WhatsApp og Telegram til den russiske meldingstjenesten Max.
– Telegram har en enorm opparbeidet nettverkseffekt: folk har bygget sin tilstedeværelse der i årevis, sa Igor Demidov i D-Agency til Kommersant.
– Selv om mange bruker Max som meldingstjeneste, betyr det ikke at de bruker kanalene der som mediekanaler.
Russlands mål om teknologisk selvstendighet fremstår dermed fortsatt langt unna.
Russland og digital krigføring – en langvarig konfrontasjon med Vesten 🔒
