USA har engasjert seg sterkt i Romania gjennom årene. Nå må București gjøre mer i Svartehavsregionen, særlig med tanke på usikkerheten rundt videre samarbeid med neste amerikanske administrasjon.
Romanias strategiske partnerskap med USA har vært en av grunnpilarene i landets integrasjon i NATO og EU.
Selv om utenrikspolitikken til Kamala Harris og Donald Trump er svært forskjellig, har både Det demokratiske og Det republikanske partiet vært enige om å opprettholde et sterkt forhold til Romania de siste tiårene.
Dermed vil en administrasjon ledet av Harris sannsynligvis fokusere mer på USAs forhold til EU som helhet og på krigen i Ukraina, mens en Trump-administrasjon trolig vil gjenoppta hans tidligere presidentskaps sterke bilaterale engasjement med flere land i Sentral- og Øst-Europa, inkludert Romania.
Bilaterale spørsmål—som visumfrihet for rumenere som reiser til USA og levering av amerikansk teknologi for små modulære atomreaktorer—er viktige for Romania. Men de blir mindre betydningsfulle sammenlignet med det større behovet for å samarbeide om å styrke sikkerheten på NATOs østflanke, støtte Moldova og Ukraina i møte med Russlands aggresjon og motvirke Kremls hybride trusler og innblanding.
Vedtakelsen av Svartehavets sikkerhetslov i den amerikanske Kongressen er Romanias høyeste prioritet i forholdet til USA. Dens innhold om sikkerhet, økonomisk velstand, demokratisk robusthet og sammenkobling samsvarer tydelig med Bucureștis viktigste bekymringer i regionen.
Disse inkluderer å motvirke militære og hybride trusler fra Russland, utvikle energisikkerhet for Romania og andre land i regionen (inkludert Moldova og Ukraina), og etablere en bærekraftig vekstmodell med mer integrerte regionale forsyningslinjer.
Politisk og økonomisk investering
USA har investert politisk og økonomisk i Romania over flere tiår som en del av sin bredere geostrategiske satsing i Øst-Europa. Siden de ble med i EU, har Romania ofte nytt godt av koordinert amerikansk og EU-støtte innen sikkerhet og kritisk infrastruktur. Sammenkoblingsprosjektene de nå er mest avhengige av er europeiske: gassrørledningssystemet Den vertikale korridoren og revisjoner av TEN-T-infrastrukturens hovedplan.
Men ettersom EU skifter til en blandet finansieringsmodell, vil investeringer fra privat sektor være essensielle for alle store utviklingsprioriteringer. En administrasjon ledet av Harris eller Trump kunne spille en rolle i dette ved å oppmuntre amerikanske selskaper til å engasjere seg.
Les også: Romania fortsetter kjøp av Moldovas kommersielle havn: Geostrategisk betydning
Euro-atlantisk integrasjon har styrket økonomiske, politiske og juridiske friheter i Romania, noe som igjen har gjort det mulig for landet å bygge mer sofistikerte og bærekraftige nasjonale og lokale økonomiske modeller.
Imidlertid gjør store og vedvarende regionale forskjeller at fordelene ved økonomisk integrasjon ikke merkes likt. Én av fire mennesker risikerer økonomisk og sosial eksklusjon, og den relative økonomiske mangelen i noen deler av landet gir næring til økende anti-liberal politisk stemning.
Innovasjon er sterkt nødvendig i økonomien, slik at verdiskapende produksjon kan føre til bedre betalte jobber, og i lokal utviklingspolitikk for en mer balansert vekstmodell. Også her kunne en administrasjon ledet av Harris eller Trump være nyttig for Romania.
Valg rett etter hverandre
Etter de påfølgende parlaments- og presidentvalgene som skal holdes kort tid etter at amerikanerne velger sin president, er det vanskelig å forutsi hvordan den politiske situasjonen i Romania vil se ut.
Det regjerende sosialdemokratiske partiet (PSD) leder på meningsmålingene for parlamentsvalget, mens presidentvalget er en jevn konkurranse mellom statsminister Marcel Ciolacu fra PSD, George Simion fra ytre høyre-partiet Alliansen for rumenere (AUR), og den uavhengige Mircea Geoană, en tidligere visegeneralsekretær i NATO.
Den nylige, enestående avgjørelsen fra grunnlovsdomstolen om å forby en pro-russisk ytre høyre-kandidat fra presidentvalget var ikke beroligende for Romanias fremtidige forpliktelse til demokratiske verdier.
For det første virker avgjørelsen dårlig begrunnet i rettspraksis, siden den samme kandidaten fikk lov til å stille i valget til Europaparlamentet tidligere i år, hvor hun vant et sete. For det andre øker det Simions sjanser for å komme til en andre valgomgang mot Ciolacu. For det tredje ser det nå ut til at å danne en regjeringskoalisjon ville være favorittalternativet for PSD og AUR.
De fleste av presidentkandidatene har et fast blikk mot Vesten til tross for sine ulike politiske preferanser og grad av engasjement for en transatlantisk retning. AURs Simion har i over et år uttrykt sin støtte til Trump. Ciolacu har forsøkt å bygge opp sine forbindelser med Washington, men han er mer avhengig av sine bånd til andre EU-medlemsstater. Geoană, som var Romanias ambassadør i Washington, har de nærmeste båndene til Harris- og Trump-teamene.
Utenrikspolitisk tilpasning
Romanias utenrikspolitiske agenda bør være mer i tråd med det strategiske partnerskapet med USA.
Hvis sikkerhetsarkitekturen i Svartehavsregionen skal holde, må landet øke innsatsen for å bli en sikkerhetsleverandør der, i stedet for bare å være en mottaker. Dette vil kreve en omfattende plan for samarbeid med Moldova, Ukraina og Vest-Balkan som inkluderer økonomiske og politiske aspekter.
Les også: Riddere, ikke bønder: Romania og Sør-Korea som «offshore balanserere»
Resultatet av den nylige EU-folkeavstemningen i Moldova viser en stor svikt i Bucureștis støtte til naboens europeiske vei gjennom bruk av myk makt og direkte folkekontakt. Ved siden av formelle regjeringssamarbeid kan og bør Romania gjøre mer for å hjelpe Moldova når det gjelder kulturelle prosjekter, samarbeid mellom sivilsamfunn, motvirke desinformasjon og skadelig innflytelse fra Russland, og utvikle felles forretningsplattformer.
Romania er mer sannsynlig å øke sitt regionale engasjement på denne måten dersom Trump vinner, gitt at han ville være mindre opptatt av å fremme regional stabilitet enn Harris. Imidlertid viser utenrikspolitikken til regjeringen ledet av Ciolacu og uttalelsene til Simion at de også har et relativt innovervendt fokus, i motsetning til Geoană.
Uavhengig av sine to kommende valg, kan Romania allerede neste år nå et kritisk punkt av misnøye, som følge av en blanding av økende inflasjon og skatter, store inntektsforskjeller og mangel på muligheter for store deler av befolkningen, spesielt ungdom og folk fra distriktene.
Landets stabilitet i de kommende årene kan stå på spill. Nå mer enn noensinne må Romanias politikere øke innsatsen og sørge for at USA under en administrasjon ledet av Harris eller Trump vil fortsette å investere i det strategiske partnerskapet og utvikle en omfattende tilnærming for å sikre demokratiske verdier, velstand og sikkerhet i regionen.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
