En fersk klimarapport avdekker en bekymringsfull økning i antall ekstremt varme dager i Europa, et fenomen som truer folkehelsen mer enn noen gang tidligere.
En ny rapport fra EU’s Copernicus Climate Change Service og FNs World Meteorological Organization (WMO) har avdekket at Europa i 2023 sto overfor et rekordantall dager med ekstrem varmestress. Ifølge Le Monde viser funnene en urovekkende tendens med stadig dødeligere somre over hele kontinentet.
Rapporten belyser at helsekonsekvensene var spesielt alvorlige, og varme ble pekt ut som den største klimarelaterte trusselen. Dette kommer som et resultat av global oppvarming, som fører til stadig varmere europeiske somre.
– Vi ser en økende trend i antall dager med varmestress i Europa, og 2023 var ikke noe unntak, sa Rebecca Emerton, en klimaforsker ved Copernicus.
For å måle effekten av miljøet på menneskekroppen, brukte Copernicus og WMO Universal Thermal Climate Index, som ikke bare tar hensyn til høye temperaturer, men også luftfuktighet, vindhastighet, solskinn og varme fra omgivelsene. Ekstrem varmestress, definert som en følt temperatur over 46° Celsius, krever tiltak for å unngå helsefarer som heteslag.
Rapporten peker på en forlengelse av sommersesongen, som nå strekker seg fra juni til september, med rekordhøye temperaturer i september over hele Europa. Den 23. juli opplevde en hele 13% av Europa høye nivåer av varmestress, spesielt i Sør-Europa, hvor effektene var mest følbare.
Les også: Klimarettssak ryster Sveits: Dømt for klimainaktivitet
Til tross for alvorlige konsekvenser, var 2023 ikke den varmeste sommeren registrert i Europa — den var faktisk den femte — men dette betyr ikke at den ikke var ekstrem. Forskere advarer om at Europa varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og at hetebølger vil bli lengre og kraftigere i fremtiden. Dette, kombinert med en aldrende befolkning og flere mennesker som flytter til byer, vil ha «alvorlige konsekvenser for folkehelsen,» understreker rapporten.
Videre indikerer rapporten at antallet hetebølger har økt dramatisk i dette århundret. Tjue-tre av de tretti verste hetebølgene i Europa har funnet sted siden år 2000, og varmerelaterte dødsfall har økt med rundt 30% de siste 20 årene. Forskerne ved Copernicus og WMO mener at dagens tiltak for å håndtere varmebølger snart vil være utilstrekkelige for å takle den forventede helsebelastningen knyttet til varme.
2023 var også et år med store kontraster i værhendelser over Europa, inkludert katastrofale flommer, ødeleggende tørke, voldsomme stormer og den største skogbrannen i EUs historie. Disse katastrofene forårsaket skader verdt milliarder av dollar og berørte over to millioner mennesker.
Klimaendringer driver ikke bare temperaturøkninger, men også andre ekstreme værhendelser, som alle har dyptgående innvirkninger på samfunn og økonomier over hele kontinentet. Rapporten kaller til aksjon og understreker behovet for økt tilpasning og forsterkede tiltak for å beskytte menneskeliv i møte med disse eskalerende klimautfordringene.