Nye dokumenter fra krigens første uker kaster lys over Kremls opprinnelige planer for en maktesløs ukrainsk stat.
Nye dokumenter fra krigens første uker kaster lys over Kremls opprinnelige planer for å svekke Ukraina fullstendig, avslørt gjennom Systema, Radio Free Europes russiske gravejournalistiske enhet. Dokumentene viser Putins krav om å nøytralisere Ukrainas evne til selvforsvar og isolere landet fra Vesten, skriver Meduza.
Russland presenterte sitt første forslag til en fredsavtale i begynnelsen av mars 2022, under det tredje møtet mellom Ukrainas og Russlands delegasjoner i Belarus. Forslaget, bestående av seks hovedsider og fire vedlegg, la frem en rekke krav til Ukrainas fremtidige nøytralitet og nedrustning. Systema fikk tilgang til dokumentet gjennom en kilde som fulgte forhandlingene tett fra ukrainsk side, og en russisk kilde bekreftet dets autentisitet.
Russlands forslag omfattet Ukrainas permanente nøytralitet, en betingelse som betydde at landet aldri skulle få tilknytning til NATO eller tillate utenlandske tropper på sitt territorium.
– Dette var krav som, dersom de ble godtatt, ville nøytralisert Ukrainas evne til å forsvare seg selvstendig, sier Eric Ciaramella, ekspert på Ukraina og Russland ved Carnegie-senteret.
Russlands omfattende krav til Ukraina
Dokumentet inneholdt konkrete krav om Ukrainas militære kapabiliteter, blant annet en drastisk reduksjon av hæren til maksimalt 50 000 soldater og forbud mot utvikling av våpen med lang rekkevidde. Videre måtte Ukraina anerkjenne de selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Luhansk, som begge ligger innenfor Ukrainas grenser, og oppgi ethvert krav på Krim og Sevastopol.
Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒
Russlands krav strakk seg også til språklige og religiøse forhold. Moskva ønsket russisk som offisielt språk og at eiendomsrettighetene til den Moskva-patriarkatets ukrainsk-ortodokse kirke ble gjenopprettet. Videre ba Russland om at Ukraina fjernet symbolforbud for sovjetiske og kommunistiske symboler, og beskyttet det som Russland kalte «seierssymboler» knyttet til Sovjetunionen.
Forhandlingene utvikler seg
Forhandlingene ble intense utover i mars og april 2022. Til tross for de harde kravene fra Russland, lyktes Ukraina å få gjennom flere endringer. Under et møte i Istanbul i slutten av mars ble det oppnådd enighet om at Ukraina skulle få sikkerhetsgarantier fra en gruppe land, inkludert USA, Storbritannia og Kina, dersom landet godtok en nøytral status. Dette kollektive forsvaret skulle ligne på NATOs artikkel 5.
En annen viktig endring var spørsmålet om grensene. I mars hadde Russland insistert på at Krim og Sevastopol var russiske områder, mens Ukraina krevde full territorial integritet. I april ble partene enige om at statusen til Krim og Sevastopol skulle løses diplomatiske. For Russland var dette en stor endring – etter flere år med krav på disse områdene antydet Kreml for første gang muligheten for en diplomatisk løsning.
Selv om Ukraina lyktes med å fjerne flere av de mest krevende punktene i avtalen, var det fortsatt dyp uenighet om størrelsen på Ukrainas forsvarsstyrker. Mens Ukraina krevde en styrke på rundt 250 000 soldater, insisterte Russland på 85 000. Diskusjonene om tilbaketrekning av tropper var også kompliserte, da begge sider krevde at motpartens tropper skulle trekke seg tilbake.
Putins mål i dag
Ifølge kilder kjent med Putins nåværende posisjon er krigens mål flytende og kan endres etter hva han selv vil kalle en «seier». Kreml har vist fleksibilitet i hva de betegner som seiersmål, enten det er å kontrollere Krim, vinne kontroll over «Novorossija,» eller å svekke Ukrainas forsvar fullstendig.
Putin har tydelig uttrykt at han ikke vil vurdere fredsforhandlinger uten at Ukraina aksepterer Krim, Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja som russiske. Kreml viser ingen tegn til å endre disse betingelsene, og etter de nylige angrepene fra Ukraina i Kursk-regionen, har Putin gitt beskjed til sin krets om at Russland vil fortsette krigen til Ukraina kapitulerer.
Les også: Demokratiets plass i Russlands historie 🔒
I takt med utviklingen på slagmarken har Vesten intensifiert sin støtte til Ukraina, og diskusjonen om fremtidig NATO-medlemskap for Ukraina har blitt stadig mer aktuell. Enkelte NATO-medlemmer uttrykker bekymring, men det er tydelig at alliansen ser på Ukraina som en viktig del av europeisk sikkerhet.
– Vestlige ledere har trolig innsett at den eneste måten å få Putin til å innse at Ukraina ikke kommer tilbake til Russlands innflytelsessfære, er å forankre Ukrainas sikkerhet, sier Ciaramella.
Fremtiden for krigen er fortsatt usikker, og spørsmålet om når Putin vil avslutte konflikten er fremdeles åpent.
Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒
