Dette er et gjentakende tema for tiden, fordi den cubanske regjeringen ser ut til å leke katt og mus med private næringsdrivende.
Nylig ble det annonsert at 16 kommuner i landet snart vil eksperimentere med å fremme nye private virksomheter, noe som ser ut til å være en åpning for lokalt entreprenørskap. Skribenten Francisco fra Havana Times bemerker at «gitt tidligere erfaringer, som hendelsene ved China Import-butikken, er ikke alt så rosenrødt som det kan virke.»
Ifølge en offisiell kilde på de nasjonale TV-nyhetene, er målet å eliminere videreselgere og i stedet fremme virksomheter som faktisk produserer i Cuba, fremfor å kjøpe billige produkter fra USA for å selge dem videre. Men Francisco påpeker at «mangel på mat, drivstoff, vann og elektrisitet i landet gjør det umulig å fjerne videresalg.»
Han fortsetter: «Det ideelle scenariet ville være å sikre grunnleggende tjenester ved å bruke den eksisterende infrastrukturen, og modernisere den etter behov.» Francisco uttrykker videre at «jeg vet ikke hva som trenger eksperimentering, for alt har allerede blitt oppfunnet i denne verden.» Han legger til at når det er en privat eier med navn og etternavn, fungerer ting bedre, selv i et marked der man må ty til ulovlige aktiviteter for nesten alt.
For eksempel bekreftet offisielle kilder at mer enn 600 000 mennesker (over 1 av 20 på øya) sliter med vannforsyningsproblemer, som ifølge lederne skyldes mangel på drivstoff. Francisco sier: «Likevel er vann en strategisk sektor, og statens tankegang nekter å overlate det til privat forvaltning.»
I Havana er det mange vannlekkasjer i gatene, som noen ganger spruter ut i flere måneder før det statseide vannselskapet kommer for å fikse problemet. «Når lekkasjen endelig blir reparert, er millioner av liter vann gått tapt,» bemerker han. Dette scenariet gjentar seg i kommuner over hele landet.
Det er også mangel på reservedeler til den utdaterte vanninfrastrukturen, som rør og pumper, og uten drivstoff er antallet vannbiler som er tilgjengelige for å løse problemet, utilstrekkelig.
Det samme gjelder de grunnleggende matrasjonene, en “erobring” som blir stadig mer redusert. Francisco påpeker at denne uken ble det annonsert at vekten av de rasjonerte daglige brødrullene solgt til befolkningen vil være 60 gram i stedet for de vanlige 80. «Prisen vil bli redusert med 15 centavos, men den dårlige kvaliteten vil sannsynligvis forbli den samme,» sier han.
Les også: Pengemangel lammer dagliglivet på Cuba
Offisielle data indikerer at øya trenger omtrent 700 tonn mel daglig, mesteparten importert. Francisco stiller spørsmålet: «Hvordan kan private virksomheter tilby kvalitetsbrød ved å bruke den samme infrastrukturen og de samme råmaterialene?»
Det finnes flere spesialiserte salgssteder hvor man kan kjøpe croissanter og baguetter, men det som når den lokale rasjonbutikken, er en halvferdig deig som kun er fordøyelig når den er nybakt. «De statlige bakeriene lider av melmangel og dårlig kvalitet,» sier han.
Ifølge myndighetene er melet og andre råvarer som brukes av den statlige Cuban Bread Chain «ikke sammenlignbare med mengden mel importert av private produsenter.» Francisco bemerker at «den enheten som lenge har vært leder i offentlige klager, vil fortsatt ha den posisjonen, selv om private virksomheter har løsningen for hånden.»
På den annen side er det vanskelig å forstå lettelsene i restriksjonene for import av luksusbiler fra Japan, Sør-Korea, Kina og USA. Francisco kommenterer at «i et land hvor det er vanlig å se biler fra 1950-tallet og sovjetiske Ladas, blir moderne biler stadig mer vanlige.»
For kontekst, i løpet av det første kvartalet av dette året alene, ble det brukt mer enn 20 millioner dollar på bilkjøp fra USA, importert av private selskaper. «Dette tallet var allerede det dobbelte av det totale som ble anskaffet i 2023,» sier han.
Prisene på biler solgt av staten forblir avskyelige, og selv om de som er importert av private virksomheter er litt billigere, er de fortsatt uoppnåelige for flertallet av cubanerne. «De fleste kan knapt drømme om å kjøpe en bil,» bemerker Francisco, «i stedet tilbringer de timer på busstopp eller betaler urimelige drosjepriser.»
Cubanske myndigheter skylder ofte på skjerpelsen av amerikanske sanksjoner, men Francisco fremhever at «det ignorerer problemene med byråkrati, dårlig forvaltning og korrupsjon som plager statens ledelse.» Han avslutter med å si at «med private virksomheter er det den klassiske historien om lettelser og innstramminger, og de kan bli stengt ned brått når som helst.»
Regimeansatte fra Cuba anklages for å ha misbrukt USAs innvandringssystem
