Operasjon Harmattan (2011) skulle styrte en diktator og innfÞre demokrati. Hadde historien vÊrt like vakker som hÄpet tilsa, ble virkeligheten en helt annen. Her fÄr vi et tilbakeblikk pÄ en innblanding som viser Vestens fallitt.
Kortversjonen
- Operasjonen Harmattan (marsâoktober 2011) ble igangsatt etter en FN-resolusjon for Ă„ beskytte sivile i Libya.
- Operasjonen utviklet seg til et felttog for Ă„ avsette Gaddafi.
- september 2011 besÞkte Nicolas Sarkozy, David Cameron og Bernard-Henri Levy Benghazi for Ä framstÄ som Libyas frigjÞrere.
Historien virket lovende. I 2011 blÄste en demokratisk vÄr over den arabiske verden. Overalt reiste folket seg fredelig og storsinnet for Ä velte tyrannene. Frankrike, menneskerettighetenes hjemland, kunne ikke forbli uberÞrt av disse folkereisningene. Medier og eksperter lot seg begeistre: Dette var en ny vÄr for folkene, en demokratisk vind ingen kunne stanse. Bortsett fra islamismen, som raskt tok styringen, fÞrst i Egypt og Tunisia, deretter i Syria og Irak.
OppĂ„ dette allmenne bakteppet kom den sĂŠrskilte libyske historien. I Benghazi reiste folket seg mot Gaddafi, som ville slĂ„ tilbake ved Ă„ knuse sivile. For Ă„ hindre et blodbad ba Frankrike i all hast om en FN-resolusjon som Ă„pnet for en NATO-operasjon, fĂžrst ledet av Frankrike og deretter stĂžttet av USA. Operasjon Harmattan (marsâoktober 2011), oppkalt etter den varme, tĂžrre Ăžrkenvinden, skulle bringe demokrati under bomberegnet. Selv om mĂ„let opprinnelig var Ă„ beskytte sivile, utviklet operasjonen seg til et felttog for Ă„ avsette Gaddafi, utvilsomt en tvilsom figur, men som siden tidlig 2000-tall hadde nĂŠrmet seg vestlige land. Den 15. september 2011 dro Nicolas Sarkozy, David Cameron og Bernard-Henri Levy til Benghazi for Ă„ vise seg fram som Libyas frigjĂžrere.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
