Oljetilbudet oversteg forbruket med nær 2 millioner fat om dagen i oktober, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Økte leveranser fra Gulfen bidro til overskudd, men analytikere advarer om at det vil ta tid å bygge opp lagrene igjen.
Kortversjonen
- Oljemarkedet snudde til overskudd i oktober da tilbudet oversteeg forbruket med nesten to millioner fat daglig.
- IEA anslår et stort kvartalsvis overskudd på 4,5 millioner fat om dagen i andre kvartal, drevet av økte leveranser fra Gulfen.
- Begrenset raffineringskapasitet og krigshandlinger gjør at mangelen på raffinerte produkter som diesel vedvarer til tross for mer råolje.
- Analytikere advarer om at gjenopbyggingen av oljelagrene vil ta lang tid og fortsatt er sårbar for geopolitiske endringer.
Oljemarkedet var i oktober i overskudd for første gang siden krigen mellom USA og Iran begynte, viser IEA-tall omtalt av Financial Times. Produksjonen oversteg forbruket med nær 2 millioner fat om dagen, etter et underskudd som på det meste var på 6,3 millioner fat daglig ved starten av konflikten, skriver Financial Times.
Vendingen skyldes særlig en kraftig økning i utskipingene fra Gulfen, til tross for flere iranske angrep på skipstrafikken. Også produsenter utenfor regionen økte produksjonen, mens oljeforbruket gikk ned i forbrukslandene.
– Oljemarkedet viser forsiktige tegn til å komme i balanse, skriver IEA-analytikerne i en rapport publisert fredag.
Byrået venter at utviklingen vil fortsette inn i 2027. I andre kvartal anslår IEA et overskudd på 4,5 millioner fat om dagen, noe som i så fall blir det største kvartalsvise overskuddet på sju år.
– Du har en slags perfekt storm, der mye tilbud kommer ut i markedet samtidig, mens etterspørselen ikke kan reagere raskt nok, sier Christyan Malek, grunnlegger av energiinvesteringsselskapet Pont Capital.
IEA anslår at oljeforbruket vil falle med 2,7 millioner fat om dagen i 2026, og at det ikke vil være tilbake på 2025-nivå før i 2028. Samtidig er det ikke ventet at land som har vært rammet av begrensede leveranser fra Midtøsten, vil merke umiddelbar lettelse.
Les også: Når geografi blir våpen: kampen om Hormuz 🔒
Det er fordi den økte tilgangen på råolje ikke nødvendigvis har avhjulpet mangelen på raffinerte oljeprodukter, som diesel og flydrivstoff. Raffineringskapasiteten er begrenset, og leveransene fra raffinerier i Midtøsten hemmes fortsatt av risikoen for skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Ukrainske angrep på russiske raffinerier har også redusert tilgjengelig prosesseringskapasitet.
Brent-olje, den globale referanseprisen, ble fredag omsatt til 95,84 dollar fatet. Det er ned fra 136 dollar tidlig i oktober, men fortsatt godt over nivået før krigen. Prisene på blant annet diesel og flydrivstoff har imidlertid holdt seg høye.
– Selv om vi får en periode med lavere råoljepriser, betyr ikke det nødvendigvis mindre press på realøkonomien, husholdningene og bedriftene dersom mangelen på raffineringskapasitet fortsetter, sier Spencer Dale, professor ved London School of Economics og tidligere sjeføkonom i BP og Bank of England.
De globale oljelagrene steg i gjennomsnitt med 1,7 millioner fat om dagen i oktober, den første månedlige økningen siden juni, ifølge IEA. Lagrene hadde falt med 1,9 millioner fat om dagen de foregående tre månedene.
Likevel kan det ta mange måneder med vedvarende overskudd å fylle opp lagrene igjen. Saudi Aramco-sjef Amin Nasser har sagt at det kan ta opptil to år.
Giovanni Staunovo, råvareanalytiker i UBS, understreker at utviklingen fortsatt avhenger av den amerikanske militære eskorteordningen i regionen.
– Det kommer mer olje ut fra Midtøsten, det er et faktum. Men det skjer bare fordi det er et amerikansk militært eskortesystem på plass. Hvis det stanses i morgen, er det umulig å vite hvor mange skip som vil passere, sier han.
Hormuzstredet og geoøkonomisk makt: strategiske flaskehalser som geopolitisk pressmiddel 🔒
