Grunnet dollarens reservevaluta-status, har USA lenge kunnet låne penger uten store konsekvenser, men hva skjer hvis investorene krever høyere rente eller trekker seg ut?
Tirsdag skrev jeg i Finansavisen om Oljefondets investeringer og senere samme kveld ble USAs gjeld og dens markedsmessige konsekvenser diskutert i NRKs Debatten. Der ble det bekreftet en realitet som lenge har vært ignorert: USA har verdens største gjeld, men dette er en villet utvikling snarere enn en overraskelse. Som verdens reservevaluta har dollaren gjort det mulig for USA å akkumulere gjeld uten de konsekvensene andre land ville møtt.
I Debatten belyste blant annet Peter Warren de globale risikoene ved dette, mens jeg i mitt innlegg i Finansavisen utdypet hvordan denne utviklingen også kan få alvorlige konsekvenser for Norge, særlig med tanke på Oljefondets eksponering i amerikanske verdipapirer. Tilliten til amerikanske statsobligasjoner har vært en grunnpilar i det globale finanssystemet, men dersom denne svekkes – for eksempel ved at Kina selger seg ut – kan vi se en dramatisk markedsreaksjon.
USAs gjeldskrise: En oppdatert oversikt
Bakgrunn
USA har i mange år operert med betydelige underskudd på statsbudsjettet, noe som har ført til en rask vekst i den samlede statsgjelden. Gjeldsnivået økte kraftig etter finanskrisen i 2008 og igjen under COVID-19-pandemien, da myndighetene lanserte store krisepakker. I 2023 passerte USAs samlede statsgjeld 33 billioner dollar og fortsatte å stige til over 34 billioner dollar ved inngangen til 2024. Dette tilsvarer rundt 115 % av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), et nivå ikke sett siden like etter andre verdenskrig. Det høye gjeldsnivået og de vedvarende underskuddene har skapt bekymring for en mulig gjeldskrise, der tilliten til USAs evne til å håndtere sin gjeld kan svekkes.
Gjeldens omfang og utvikling
USAs statsgjeld har vokst jevnt over tid, drevet av gjentatte budsjettunderskudd. Hvert år med underskudd må finansieres ved å utstede statsobligasjoner, noe som øker gjelden. De siste tiårene har skattekutt og økte utgifter bidratt til strukturelle underskudd. For eksempel førte skatteendringer tidlig på 2000-tallet og igjen i 2017 til lavere inntekter, samtidig som utgiftene til blant annet pensjoner og helsevesen (Social Security og Medicare) stiger med en aldrende befolkning. Samtidig har kriser som resesjonen i 2008 og pandemien i 2020–2021 medført ekstraordinære låneopptak. Resultatet er at gjelden har nådd historiske høyder. I januar 2024 rapporterte det amerikanske finansdepartementet at total offentlig gjeld for første gang oversteg 34 billioner dollar. Til sammenligning lå gjeldsgraden (gjeld som andel av BNP) rundt 50–60 % på begynnelsen av 2000-tallet, mens den i dag er godt over 100 %.
Les også: Er dollarens storhetstid ved veis ende? 🔒
De amerikanske myndighetene skiller mellom gjeld holdt av offentligheten (investorer, sentralbanken, utlendinger m.fl.) og gjeld den amerikanske stat skylder seg selv (særlig ulike trygdefond). Per 2024 utgjør gjeld holdt av investorer om lag 99 % av BNP. Renten på denne gjelden påvirkes av det generelle rentenivået. I mange år holdt lave renter rentekostnadene nede til tross for økende gjeld. Men etter hvert som inflasjonen tok seg opp i 2022–2023 og den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) hevet rentene, har det blitt dyrere for staten å betjene gjelden.
Økende underskudd og renteutgifter
Underskuddene på det føderale budsjettet har igjen begynt å øke etter en kort nedgang rett etter pandemien. I budsjettåret 2023 (som endte 30. september 2023) var det føderale budsjettunderskuddet på ca. 1,7 billioner dollar– en økning på 23 % fra året før, og det største underskuddet noensinne utenom pandemiperioden. Dette underskuddet tilsvarer rundt 6–7 % av BNP, et nivå som er historisk høyt i fredstid. Nedgangen i skatteinntekter etter engangseffekter og skattelettelser, kombinert med økte utbetalinger til sosiale trygdeordninger og høyere renteutgifter, forklarer mye av underskuddsveksten.
Renteutgiftene på statsgjelden har økt dramatisk i takt med høyere renter og større gjeldsbeløp. I 2023 nådde rentekostnadene et rekordhøyt nivå. I 2024 anslår Kongressens budsjettkontor (CBO) at renteutgiftene vil nærme seg 900 milliarder dollar, noe som for første gang er mer enn det føderale forsvaret koster. Økte renteutgifter betyr at en voksende andel av statsbudsjettet går med til å betale renter fremfor å finansiere velferdsgoder eller investeringer.
Høyere renter har gjort den eksisterende gjelden tyngre å bære: den gjennomsnittlige renten på USAs utestående statspapirer hadde ved midten av 2024 steget til over 3,3 %, det høyeste siden 2008. Dette forsterker effekten av høy gjeld – et fenomen som ofte kalles “snøball-effekten,” der gjelden vokser av seg selv dersom rentenivået overstiger økonomiens vekstrate.
Risikoer og konsekvenser
Selv om USA i dag har verdens største økonomi og amerikanske statsobligasjoner tradisjonelt regnes som en av verdens sikreste investeringer, medfører den høye gjelden flere risikoer. En umiddelbar fare er knyttet til landets gjeldstak (“debt ceiling”). Fordi USA har en lovbestemt grense for hvor mye det kan låne, krever det jevnlig politiske vedtak for å heve eller suspendere dette gjeldstaket. Ved flere anledninger det siste tiåret har harde politiske konflikter truet med å forhindre en heving av gjeldstaket. I 2011 mistet USA sin toppkredittvurdering hos Standard & Poor’s etter en bitter gjeldstak-strid, og i juni 2023 var landet svært nær å misligholde gjelden fordi Kongressen var sent ute med å øke gjeldstaket. Kun i siste liten klarte man å inngå et kompromiss for å unngå et potensielt betalingsmislighold (default). Slike hendelser – der betalingsevnen trekkes i tvil – kan undergrave tilliten blant investorer.
I august 2023 ble USAs kredittverdighet igjen nedgradert, denne gang av ratingbyrået Fitch. Fitch trakk frem den forventede forverringen av offentlige finanser de neste årene og gjentatte politiske drakamper om gjeldstaket som grunner til nedgraderingen. Byrået pekte også på en “gradvis forvitring av styringsstandarden” i budsjettpolitikken, et nikk til den dype politiske polariseringen rundt skatter og utgifter. Selv om markedets umiddelbare reaksjon på nedgraderingen var dempet, mener mange økonomer at slike advarsler kan gi et “omdømmesår” for USA. Over tid kan tilliten svekkes hvis investorer begynner å tvile på USAs politiske evne til å håndtere gjelden.
Les også: Det 16. BRICS toppmøtet åpner i Russland: Dedollarisering på agendaen
En annen risiko ved en høy gjeld er at den kan legge press på rentene og “trenge ut” privat sektor – det vil si at stor offentlig lånefinansiering kan føre til høyere rente for bedrifter og husholdninger, og dermed hemme private investeringer. Økonomiske analyser indikerer at en gjeld som vokser raskere enn økonomien over tid vil kunne redusere fremtidig vekst, fordi staten låner for å finansiere nåværende forbruk mens regningen sendes videre til fremtiden. Dette kan drive opp rentenivået og fortrenge private investeringer, noe som igjen gir lavere produktivitetsvekst og levestandard enn om gjeldsveksten ble bremset. På sikt vil kommende generasjoner få mindre igjen fordi mer av samfunnets sparing går med til å finansiere statens tidligere forbruk fremfor nye kapitalinvesteringer.
En virkelig gjeldskrise oppstår først om investorene mister tilliten og krever betydelig høyere rente for å låne ut til USA, eller i verste fall nekter å refinansiere eksisterende obligasjoner. I et slikt scenario kunne rentene skyte i været og verdien av dollaren falle brått. Konsekvensen ville trolig være en global finanskrise, gitt den sentrale rollen amerikanske statsobligasjoner spiller i verdens finansmarkeder. Heldigvis anses en akutt tillitskrise som usannsynlig på kort sikt – det finnes ingen eksakt gjeldsterskel der alt “tipper over” – men risikoen øker jo høyere og mer ukontrollerte underskuddene blir.
Politiske utfordringer
En hovedutfordring er de politiske frontene som har gjort det vanskelig å få kontroll på gjelden. De to store partiene i USA er dypt uenige om løsninger: Republikanerne ønsker typisk å redusere utgiftene, spesielt til velferdsprogrammer, og motsetter seg skatteøkninger; Demokratene vil beskytte sosiale ytelser og foreslår ofte økte skatter for rike og bedrifter for å dekke inn underskuddet. Dette har resultert i en politisk stillingskrig der upopulære grep skyves ut i tid. Som Det internasjonale pengefondet (IMF) påpeker, har USA et vedvarende “policy-misalignment” – et misforhold mellom utgifter og inntekter – som krever handling. Men en fastlåst politisk situasjon har gjort det vanskelig å vedta nødvendige tiltak.
Gjeldstak-ordningen i seg selv er en kilde til gjentatte kriser. IMF bemerker at dagens budsjettrutiner fører til “periodiske politiske deadlocks” både om gjeldstaket og årlig bevilgning av midler, noe som skaper “systemisk risiko” for økonomien. Disse krisene er fullt ut unødvendige, påpeker IMF, og institusjonen anbefaler at USA reformerer budsjettrammene sine slik at godkjente budsjetter automatisk gir tilsvarende økt gjeldstak, og at man unngår totale budsjettstopp i tilfelle forsinkede budsjettvedtak.
Et annet aspekt er at velgerne ofte straffer politikere som foreslår tøffe kutt eller skatteøkninger. Det frister folkevalgte til å utsette innstramminger og fortsette dagens kurs. Men jo lenger man venter, jo mer dramatisk må tiltakene etter hvert bli. Det amerikanske finansdepartementets egen årsrapport advarer om at dersom man iverksetter tiltak tidligere, kan man nøye seg med mindre innstramminger for å bringe gjelden under kontroll, mens forsinkelse vil kreve bråere og mer omfattende kutt eller skatteøkninger. Som sentralbanksjef Jerome Powell uttalte i et TV-intervju, “vi låner fra fremtidige generasjoner” og det er på høy tid med en “voksen samtale” om budsjettbalansen – “jo før, desto bedre”.
Les også: Kan USA fortsette lånefesten uten konsekvenser? 🔒
Mulige løsninger
Eksperter er bredt enige om at USA må stramme inn sine offentlige finanser i årene som kommer for å unngå en eskalerende gjeldsbyrde. Det internasjonale pengefondet anbefaler en gradvis men betydelig budsjettinnstramming på rundt 4 % av BNP, slik at budsjettet (før renteutgifter) går fra underskudd til et lite overskudd. Dette vil kreve en kombinasjon av tiltak på inntektssiden og utgiftssiden: IMF foreslår for eksempel å øke skattene – progressivt også for husholdninger som tjener under $400 000 i året (et løfte som hittil har vært politisk tabu) – samt fjerne en del skattefordeler og reformere trygdeordninger som pensjon og Medicare. På utgiftssiden peker mange økonomer på behovet for å bremse veksten i de store velferdsprogrammene, samtidig som man beskytter de mest sårbare. Noen har også tatt til orde for å nedsette en bred, tverrpolitisk “gjeldskommisjon” – slik man med hell gjorde på 1990-tallet – for å utarbeide en helhetlig plan. Faktisk er det nylig fremmet forslag i begge kamre av Kongressen om å opprette en uavhengig kommisjon som skal anbefale tiltak for å bremse gjeldsveksten.
Også på inntektssiden kan tiltak bidra: En reversering av noen av skattekuttene fra 2017, økt selskapsbeskatning, eller nye skatter (for eksempel klimaavgifter eller merverdiavgift) kunne øke statens inntekter. Kombinasjonen av utgiftskutt og inntektsøkninger vil måtte utformes slik at den gradvis reduserer underskuddet uten å kvele den økonomiske veksten. IMF understreker at innstramminger bør skje i økonomisk gode tider, når det “passer godt å stramme inn”, slik at man har mer handlingsrom før neste krise.
Til slutt fremhever mange behovet for institusjonelle reformer for å redusere risikoen for fremtidige gjeldskriser. Som nevnt foreslås det å reformere eller avskaffe gjeldstaket i sin nåværende form, for å unngå at politisk taktikkeri setter landets kreditt på spill. Et annet forslag er å innføre automatikk i budsjettprosessen: for eksempel at hvis budsjettet ikke er vedtatt innen fristen, trer et provisorisk budsjett i kraft slik at man unngår full nedstengning av offentlig sektor. Slike mekanismer kan skape forutsigbarhet og trygghet rundt USAs finanspolitikk.
Konklusjon
USAs høye statsgjeld og vedvarende underskudd utgjør en alvorlig utfordring for landets økonomi. Per 2024 er gjelden på et rekordhøyt nivå, og banen er ifølge IMF og det amerikanske finansdepartementet ikke bærekraftig over tid. Fortsetter dagens kurs, vil gjelden fortsette å vokse raskere enn BNP, noe som ikke kan pågå i det uendelige. Allerede nå ser man tegn til at den høye gjelden skaper press – renteutgiftene spiser en stadig større del av budsjettet, og politiske motsetninger gjør det vanskelig å iverksette tiltak.
Les også: Er petrodollaren truet av saudiarabisk skifte?
Samtidig har USA noen fordeler som gjør en akutt krise mindre sannsynlig på kort sikt. Landets økonomi er fortsatt sterk, og dollaren samt amerikanske statsobligasjoner nyter tillit i verdensmarkedene. Dette gjør at investorene fortsatt etterspør amerikansk gjeld, og rentene forblir lavere enn de ellers ville vært. I tillegg kan sentralbanken tre inn i krisesituasjoner og kjøpe statsobligasjoner for å stabilisere markedet, slik man så under pandemikrisen.
Den langsiktige trenden er likevel bekymringsfull. Både internasjonale institusjoner som IMF, ratingbyråer og USAs egne eksperter advarer om at kursendringer er nødvendige. Jo før politikerne tar grep, desto mindre inngripende kan tiltakene være. Å ignorere gjeldsveksten kan på sikt svekke USAs økonomi og velferd, og i verste fall utløse en krise. Gjeldskrisen er ikke akutt i dag, men uten handling kan den gradvis komme nærmere. Løsningen ligger i ansvarlig økonomisk styring – i å bringe underskuddene under kontroll, sikre at gjelden ikke vokser raskere enn økonomien, og bygge tillit gjennom politisk samarbeidsvilje.
Referanser
Barbuscia, D. (2023, 2. august). Fitch cuts US credit rating to AA+; Treasury calls it “arbitrary”. Reuters. https://www.reuters.com/markets/us/fitch-cuts-us-governments-aaa-credit-rating-by-one-notch-2023-08-01/
Bergstresser, D. (2024, 19. juni). The Rising Burden of U.S. Government Debt. Econofact. https://econofact.org/the-rising-burden-of-u-s-government-debt
Committee for a Responsible Federal Budget. (2024, 29. februar). Bipartisan support for a fiscal commission [Blogginnlegg]. https://www.crfb.org/blogs/bipartisan-support-fiscal-commission
Oljefondet er farlig avhengig av USA | Finansavisen
Edelberg, W., Harris, B., & Sheiner, L. (2025, 12. februar). Assessing the risks and costs of the rising U.S. federal debt. Brookings Institution. https://www.brookings.edu/articles/assessing-the-risks-and-costs-of-the-rising-us-federal-debt/
International Monetary Fund. (2024, 27. juni). United States: Staff Concluding Statement of the 2024 Article IV Mission. https://www.imf.org/en/News/Articles/2024/06/27/cs62724-united-states-concluding-statement-of-the-2024-article-iv
Lawder, D. (2023, 20. oktober). US budget gap soars to $1.7 trillion, largest outside COVID era. Reuters. https://www.reuters.com/world/us/us-budget-deficit-jumps-23-nearly-17-trillion-social-security-health-costs-rise-2023-10-20/
Lawder, D. (2024a, 3. januar). US public debt tops $34 trln as Congress heads into funding fight. Reuters. https://www.reuters.com/world/us/total-us-public-debt-tops-34-trillion-congress-heads-into-funding-fight-2024-01-02/
Lawder, D. (2024b, 27. juni). IMF says US needs to tackle debt despite robust growth. Reuters. https://www.reuters.com/markets/us/imf-says-us-needs-tackle-debt-despite-robust-growth-2024-06-27/
U.S. Department of the Treasury. (2024). Financial Report of the United States Government (FY 2023). U.S. Government Publishing Office. https://fiscal.treasury.gov/reports-statements/financial-report/current-report.html
Wilson, M. (2024, 5. februar). Fed Chairman Powell says U.S. fiscal path ‘unsustainable’ despite current growth. The Washington Times. https://www.washingtontimes.com/news/2024/feb/5/jerome-powell-fed-chairman-says-us-fiscal-path-uns/
World Bank. (2023). Central government debt, total (% of GDP) – United States [Data]. World Bank Open Data. https://data.worldbank.org/indicator/GC.DOD.TOTL.GD.ZS?locations=US
