Med riktig blanding av politikk, innovasjon og investeringer har Slovakia potensialet til ikke bare å opprettholde sin nåværende status, men også å reise seg som en ledende økonomi i Sentral-Europa.
Slovakias nylige økonomiske fortid er relativt klar. Siden landet ble med i Den europeiske union i 2004 og innførte euroen i 2009, har landet styrket sin posisjon som en robust aktør på tvers av mange nøkkelområder i Sentral- og Øst-Europa, preget av — med unntak av en vanskelig Covid-19-pandemi — konsekvent vekst.
Offisielt et høyinntektsland ifølge Verdensbanken, er Slovakia ett av få land som har klart å overvinne den såkalte «middelinntektsfellen» i løpet av de siste tiårene og er dessuten et av de svært få som har håndtert denne overgangen godt.
Slovakias økonomi drives hovedsakelig av sin industrisektor, der produksjon utgjør omtrent en fjerdedel av BNP.
Landets strategiske plassering, kvalifiserte arbeidsstyrke og medlemskap i EU har gjort det til et attraktivt mål for utenlandske direkteinvesteringer (FDI), spesielt innen bilindustrien. Ifølge Bertelsmann Transformation Index er landets viktigste EU-handelspartnere Tyskland (22 prosent), etterfulgt av Tsjekkia (11 prosent), Polen, Frankrike og Ungarn. Utenfor EU forblir USA Slovakias største handelspartner.
En industrimakt
Slovakias bilproduksjon per innbygger er den høyeste i verden. Store bilprodusenter som Volkswagen, Kia, PSA Peugeot Citroën og Jaguar Land Rover har etablert betydelige operasjoner i landet, noe som gjør det til et sentralt knutepunkt i den europeiske bilforsyningskjeden.
Fra og med 2023 bidro bilindustrien alene til omtrent 13 prosent av Slovakias BNP og sysselsatte rundt 275 000 mennesker direkte og indirekte.
Denne store avhengigheten av én enkelt industri medfører imidlertid sårbarheter, spesielt når man står overfor globale utfordringer som halvledermangel og overgangen til elektriske kjøretøy (EV).
Les også: «Trehavsinitiativet»: Den nye Østbarrieren
Slovakias fremtidige økonomiske stabilitet kan avhenge av hvor godt den kan tilpasse sin produksjonsbase til disse nye trendene. Regjeringens pågående innsats for å tiltrekke investeringer i EV-produksjon og batteriproduksjon kan være avgjørende for å opprettholde landets industrielle fordel.
Utover produksjon støttes Slovakias økonomi av flere andre sektorer. Energi, spesielt elektrisitetsproduksjon, spiller en betydelig rolle. Slovakia genererer over 80 prosent av sin elektrisitet fra kjerne- og fornybare kilder, og posisjonerer seg som et av de grønnere landene i EU når det gjelder energiblanding.
Kjernekraftverkene Mochovce og Bohunice er sentrale i denne strategien, med pågående investeringer rettet mot å øke kapasiteten og sikkerheten.
IT-sektoren er en annen voksende del av økonomien, og drar nytte av en velutdannet arbeidsstyrke og en sterk vekt på teknisk utdanning. Slovakia har blitt et regionalt knutepunkt for programvareutvikling, IT-tjenester og kybersikkerhet, med et raskt ekspanderende oppstartøkosystem i byer som Bratislava og Košice.
Regjeringen har vært aktiv i å fremme digitalisering og innovasjon, og anerkjenner sektorens potensiale til å drive fremtidig vekst.
Turisme, selv om den er mindre viktig sammenlignet med industriproduksjon, forblir også en vital del av Slovakias økonomi. Landets naturlige skjønnhet, med sine fjell, slott og historiske byer, tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år.
De høye Tatra-fjellene, en fjellkjede i nord-Slovakia, er et spesielt populært reisemål for friluftsentusiaster. Imidlertid så turistsektoren betydelige utfordringer under Covid-19-pandemien, med besøkstall som falt dramatisk. Mer enn 6,27 millioner turister besøkte landet i 2019 — tallet for 2023 var 5,55 millioner, godt under nivåene før Covid.
Et skudd i armen
Slovakisk politikk ble rystet tidligere i år da en attentatmann forsøkte å drepe landets statsminister, Robert Fico. Fico ble alvorlig såret, men overlevde og har siden gjenopptatt sine fulltidsoppgaver.
Lenge ansett som en nasjonalist, har Ficos økonomiske politikk hittil vært forretningsvennlig, og fortsetter den vellykkede politikken til tidligere regjeringer med å prioritere lave skatter, gi investeringsinsentiver og tilrettelegge for fleksibilitet på arbeidsmarkedet for å tiltrekke seg utenlandske investorer.
Les også: Slovakia svinger østover: Velger pro-russisk president
Det er imidlertid økende spenning mellom behovet for finansiell ansvarlighet og kravet om økte sosialutgifter, spesielt som svar på økende ulikhet og krisen med stigende levekostnader.
Korrupsjon er fortsatt et betydelig problem, med flere profilerte saker i de senere årene som har avdekket dypt rotfestede problemer i offentlige anskaffelser og politisk nepotisme. Selv om den forrige regjeringen tok noen skritt for å adressere disse problemene, inkludert rettslige reformer og etableringen av antikorrupsjonsorganer, er offentlighetens tillit til institusjonene fortsatt relativt lav, og kampen mot korrupsjon er ikke en prioritet for Ficos regjering.
Utfordringer
Slovakia står overfor flere økonomiske utfordringer på kort til mellomlang sikt. En av de mest presserende er demografisk endring. Slovakias befolkning eldes raskt, med en synkende fødselsrate og økende levealder. Denne demografiske endringen forventes å legge betydelig press på landets pensjons- og helsesystemer, og kan også føre til arbeidskraftmangel i nøkkelindustrier.
Regjeringen har vært treg til å adressere disse utfordringene, med svært nødvendige reformer av pensjonssystemet og arbeidsmarkedet fortsatt i de tidlige stadiene.
En annen kritisk sak er de regionale forskjellene i landet. Mens Bratislava og den vestlige delen av Slovakia har hatt stor nytte av økonomisk vekst, har andre regioner, spesielt i øst, hengt etter.
Høye arbeidsledighetsrater, lavere utdanningsnivåer og utilstrekkelig infrastruktur i disse områdene fortsetter å hindre deres utvikling. Å adressere disse forskjellene vil være avgjørende for Slovakias langsiktige økonomiske bærekraft.
På den positive siden gir Slovakias medlemskap i EU tilgang til betydelige midler gjennom EUs plan for økonomisk gjenreisning og strukturfond. Disse ressursene tilbyr en unik mulighet for Slovakia til å investere i kritisk infrastruktur, grønne energiprosjekter og digital transformasjon.
Hvis de absorberes og forvaltes effektivt, kan disse investeringene bidra til å mildne noen av landets økonomiske sårbarheter og skape nye vekstveier.
På leting etter den rette blandingen
Utsiktene til Slovakias økonomi er en av forsiktig optimisme. Landets sterke industrielle base, spesielt innen produksjon, gir et solid fundament for vekst.
Imidlertid blir behovet for å diversifisere økonomien stadig mer presserende, spesielt gitt den globale overgangen mot bærekraftige og digitale teknologier. Regjeringens evne til å implementere nødvendige reformer, tiltrekke investeringer i nye sektorer, samt å adressere sosiale og regionale ulikheter vil være avgjørende for Slovakias økonomiske bane i de kommende årene.
Det politiske miljøet forblir en potensiell joker. Stabilitet og effektiv styring vil være viktig for å navigere økonomiske utfordringer fremover. Selv om Slovakia har vist motstandsdyktighet i møte med tidligere kriser, inkludert den globale finanskrisen og pandemien, vil veien fremover kreve nøye håndtering av både internt og eksternt press.
Reell BNP vokste med 1,6 prosent i 2023, som hovedsakelig reflekterte et fall i privat og offentlig forbruk. Den svakere økonomiske ytelsen til landets viktigste handelspartnere resulterte i en nedgang i eksport og en viss forverring av Slovakias markedsandel.
Les også: Slovakia truer å stoppe diesel-hjelp Ukraina
En til sammenligning større nedgang i importen resulterte i et generelt positivt bidrag fra nettoeksport, men dette ble mer enn oppveid av det negative bidraget fra den sterke nedgangen i lagerbeholdninger.
Fremover forventes økonomisk aktivitet å akselerere i 2024 ettersom privat og offentlig forbruk gjenopptar vekst og eksporten øker kraftig på grunn av sterkere ekstern etterspørsel.
Regjeringsstøttetiltak forventes å fortsette å begrense effekten av høye energipriser for husholdninger og bedrifter i 2024. Videre skal de projiserte reelle lønnsøkningene gi en ekstra stimulans for privat forbruk.
Men investeringsveksten vil være begrenset i 2024, etter et bemerkelsesverdig hopp på 10,6 prosent i 2023, ettersom Slovakia intensiverte sin bruk av EU-midler mot slutten av året.
I 2025 forventes investeringer å ta seg opp i stor grad drevet av absorpsjon av EUs strukturfond og Recovery and Resilience Facility (RRF). Samlet sett er reell BNP-vekst projisert til 2,2 prosent i 2024 og 2,9 prosent i 2025, ifølge EUs siste prognose for landet, publisert i mai.
Med riktig blanding av politikk, innovasjon og investeringer har Slovakia potensialet til ikke bare å opprettholde sin nåværende status, men også å reise seg som en ledende økonomi i Sentral-Europa. Men feiltrinn kan føre til at det vakler i møte med økende globale og innenlandske utfordringer. Som alltid vil balansen mellom muligheter og risiko definere Slovakias økonomiske fremtid.
Denne teksten ble først publisert i Emerging Europe. Den har blitt oversatt fra engelsk.
Basta! EU krever at Ungarn og Slovakia går vekk fra russisk olje
