Helt siden de første pilegrimene på Mayflower og fram til den voksende innflytelsen fra teknologimiljøet i Silicon Valley, har tanken om frihet alltid vært selve kjernen i amerikansk identitet.
Libertarianismen, en politisk retning som ønsker minst mulig statlig innblanding og setter individets suverenitet i høysetet, bygger på dette historiske arvegodset. Men hvordan oppsto denne filosofien, og hvilken innvirkning har den i dagens USA? Libertarianismen opplever nå en uventet oppblomstring, drevet av gründere og tenkere som endrer forholdet mellom makt, økonomi og teknologi.
26. november 1620 ankom skipet Mayflower fra Europa til kysten ved Plymouth i Massachusetts, med rundt hundre pilegrimer om bord. De var medlemmer av den engelske separatistkirken som hadde flyktet fra forfølgelse under kong Jakob I.
For å unngå kaos eller vold, foreslo lederen William Bradford et sett med overordnede prinsipper for styring, kjent som Mayflower-pakten. Denne teksten slo fast regler for fellesskapet og la de grunnleggende prinsippene for pilegrimenes koloni i ukjent land. Pakten regnes i dag som en av kildene til USAs konstitusjon. I den amerikanske nasjonale fortellingen blir disse pilegrimene omtalt som Pilgrim Fathers (Pilegrimsfedrene), tradisjonelt ansett som de første amerikanerne.
USAs konstitusjon ble vedtatt 17. september 1787 av en forsamling i Philadelphia og trådte i kraft 4. mars 1789. Den ble undertegnet av de såkalte «fedrene» som grunnla nasjonen.[1] Konstitusjonen gjelder fortsatt i dag og er flere ganger endret, blant annet gjennom det første grunnlovstillegget i 1791[2]. Dette tillegget løfter fram frihet som et grunnleggende prinsipp i USA og gir grunnlovsvern for ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til å eie og bære våpen, retten til å samles fredelig og til å rette oppfordringer til myndighetene.
Frihetsidealet gjenspeiles i den politiske filosofien libertarianisme. Denne retningen er en videreføring av den klassiske liberalismen, slik John Locke (1632-1704) definerte den. Her overføres markedets logikk til alle sider av samfunnslivet, og kampen for individets frihet blir en vedvarende motstand mot staten. De grunnleggende frihetene nedfelt i USAs konstitusjon er sentrale i denne tenkningen.
Sébastien Caré beskriver libertarianismen som en sammensmelting av tre retninger i USAs historie: den individualistiske anarkismen (fra Thoreau til Spooner), den klassiske liberalismen (fra Jefferson til Sumner) og den tilbaketrukne utenrikslinjen til den såkalte Old Right (fra Nock til Mencken).
Les også: Den amerikanske geopolitiske skole: Sjømakt som nøkkelen til global dominans 🔒
Ifølge denne ideologien kan hvert menneske leve som det vil, så lenge det ikke krenker andres frihet. Ingen stat skal blande seg inn i utenlandske anliggender med mindre det landet utgjør en reell trussel. Libertarianere støtter en ikke-innblandende økonomisk politikk. De er imot skatter, statlig økonomisk styring og offentlige tjenester, og de ønsker en tilbaketrukket rolle i internasjonal politikk. Samtidig avviser de tollbarrierer, da de mener internasjonal handel kan bilegge konflikter. Denne tanken minner om Montesquieus syn på at handel fremmer fred.
Det politiske målet er å redusere staten til et absolutt minimum (eller i noen tilfeller fjerne den helt) for å sikre den enkeltes fulle råderett. Enhver myndighetsutøvelse som går utover denne grensen, anser libertarianerne som en ulovlig og urettmessig innblanding i individets rettigheter.
USAs konstitusjon gjenspeiler en slik libertariansk ånd ved å begrense statens oppgaver til det helt nødvendige: å lage lover, tolke dem og forsvare landet. Samtidig var enkelte av grunnleggerne, som John Adams og Alexander Hamilton, tilhengere av en sterkere sentralmakt. Den libertarianske ånden kan også knyttes til den amerikanske drømmen og forestillingen om grenselandet, der nybyggere så seg selv som herrer over egen skjebne, fri for statlig innblanding. Denne forestillingen bygger på troen på at frie mennesker selv kan skape et lykkelig samfunn uten statlig innblanding.
Opprinnelsene
Libertarianismen har røtter i tekster og tanker fra ulike perioder, fra Thomas Jefferson (1743-1826), en av USAs grunnleggere, til tenkere som Josiah Warren (1798-1874), en strengt individualistisk puritaner og forkjemper for gjensidig samarbeid. Ralph Waldo Emerson (1803-1882) hevdet at «enhver reell stat er korrupt», mens Lysander Spooner (1808-1887) angrep tanken om samfunnskontrakt og statens monopol på valuta. Henry David Thoreau (1817-1862) forfektet ikke-vold og sivil ulydighet, og Benjamin Tucker (1854-1939) tok avstand fra alle former for sosialisme. Disse tenkerne, sammen med et republikansk parti som opprinnelig var antiføderalistisk, anti-statlig og opptatt av individuelle friheter, la grunnlaget for amerikansk libertarianisme.
En grundigere gjennomgang viser også en europeisk bakgrunn for denne retningen. Ideene utviklet seg i Vest-Europa, særlig gjennom Herbert Spencer (1820-1903) i England, Frédéric Bastiat (1801-1850) i Frankrike og Gustave de Molinari (1819-1912) i Belgia. Disse forfatterne skjerpet den klassiske liberalismens prinsipper (fra tenkere som Adam Smith og John Locke) til et mer konsekvent og prinsippfast tankesett.
En annen viktig inspirasjonskilde var den østerrikske økonomiske skolen, representert ved Ludwig von Mises (1881-1973) og Friedrich Hayek (1889-1992). Begge var sterke motstandere av statlig overstyring og ivrige forkjempere for liberalisme. De flyttet til USA i henholdsvis 1940 og 1950 og bidro til å spre disse ideene i landet.
Von Mises la særlig vekt på individets rolle og mente staten burde ha en minimal funksjon. Han så entreprenøren som den drivende kraften i økonomien. Disse ideene finner vi igjen i prinsippene som preger teknologimiljøet i Silicon Valley, der man hyller lederskap, nyskaping og friheten til å skape egen virksomhet.
1950-1970-årene: Oppbyggingen
Under og etter andre verdenskrig fortsatte libertarianismen å ta form i USA, støttet av sentrale skikkelser som sørget for å spre disse ideene. Blant disse var økonomen Ludwig von Mises, nå bosatt i USA, forfatteren Ayn Rand, økonomen og filosofen Murray Rothbard og filosofen Robert Nozick.
Sébastien Caré, førsteamanuensis ved Universitetet i Rennes-1, oppsummerer libertarianismens kjerne slik: «En libertarianer er i bunn og grunn en som vil styres langt mindre enn i dag.» Fravær av tvang er altså dette tankesettets grunnprinsipp.
Økonomen Milton Friedman (1912-2006), grunnlegger av den monetaristiske Chicagoskolen og vinner av Nobels minnepris i økonomi i 1976, hadde nære bånd til libertarianske kretser, påvirket av von Mises. Hans sønn, David Friedman, videreførte denne arven i boken The Machinery of Freedom (1973), der han utforsker en fullt ut libertariansk samfunnsmodell.
Ayn Rand (1905-1982)
Ayn Rand er forfatter av to bestselgende romaner i USA: Atlas Shrugged (La Grève) og The Fountainhead. Hun går inn for et samfunn basert på «rasjonell egoisme» og avviser all kollektivisme eller tvang. Hun fikk en nesten kultlignende tilhengerskare, blant dem Alan Greenspan, tidligere leder for USAs sentralbank.
Les også: I hodet til Susie Wiles, Trumps hjerne 🔒
Rand er en viktig skikkelse i libertarianismen. Hun forsvarer frihet med en urokkelig tro på egeninteresse og utviklet en filosofi basert på fullstendig rasjonalitet, kjent som objektivisme. Hovedverket Atlas Shrugged (1957) omtales ofte som en av de mest innflytelsesrike bøkene i USA, etter Bibelen. Romanen, som handler om to industrielle ledere som kjemper for retten til å skape og drive sin egen virksomhet, skapte stor begeistring, særlig blant tilhengere av Tea Party-bevegelsen, som bidro til at libertarianske idéer fikk fornyet oppmerksomhet.
Murray Rothbard (1926-1995)
Murray Rothbard, økonom og elev av Ludwig von Mises, var teoretikeren bak en radikal anarko-kapitalisme der staten skulle avskaffes, og markedet overta alle funksjoner. For Rothbard er eiendomsretten selve grunnlaget for alle rettigheter. Han kjemper for en fullstendig frihetsorientert liberalisme og erklærte: «Staten er menneskehetens evige fiende.»
Rothbards vektlegging av naturlige eiendomsrettigheter fører til en hard fordømmelse av all offentlig innblanding. Han kritiserte særlig dem han kalte «parasitter» – folkevalgte og embetsmenn som, ifølge ham, lever på samfunnets bekostning uten å skape verdier. Han mente at enhver form for kollektiv beskyttelsesplikt må avvises for å sikre og ansvarliggjøre individet.
Disse prinsippene kan gjenkjennes i visse sider ved dagens amerikanske politikk, der ønsket om maksimal individuell frihet og en minimal stat fortsatt preger mange debatter.
Det libertarianske partiet, grunnlagt i 1971, hadde 511 277 medlemmer i juli 2017. Ledet av Angela McArdle kaller det seg «Prinsippenes parti» og baserer seg på libertarianske tanker. Partiet fører en anti-statlig linje som de mener er i tråd med ånden i konstitusjonen, grunnleggerfedrene og til og med de første innvandrerne, pilegrimsfedrene.
Det er likevel et paradoks at partiets direkte politiske innflytelse er ubetydelig, mens libertarianismen som bevegelse har en merkbar innvirkning i USA. Denne retningen kommer til uttrykk i publikasjoner som tidsskriftet Reason og magasinene Libertarian Review og Inquiry. Den støttes også av innflytelsesrike tankesmier som Cato Institute, Mises Institute, FreedomWorks, Heartland Institute og Americans for Prosperity, samt politiske grupperinger som Tea Party.
Noen mener at libertarianismen hele tiden har påvirket amerikansk politisk filosofi. Med Donald Trumps valgseier kunne denne strømningen få en fornyet aktualitet, ved å gjenoppfriske enkelte av grunnleggerfedrenes idealer: en urokkelig tro på individuell frihet, en fredelig utenrikspolitikk, en minimal stat og fri markedsøkonomi.
Men er Donald Trump en libertarianer? I et intervju i 2020 med nettsiden Slate sa Sébastien Caré: «Trump er en mann uten ideologi.» Som forretningsmann styrer Trump USA etter prinsipper som kan minne om bedriftsledelse, der staten spiller en minimal rolle. Dette harmonerer med enkelte libertarianske prinsipper, men hva med verdiene hans? Hvis han ikke har reelle verdier, strider det mot libertarianismens kjerne. I virkeligheten er Trump først og fremst … trumpist. Hans politiske posisjon bygger mer på en spesiell personlighet enn på et gjennomført idésystem.
Les også: USA: Antall selvmord har aldri vært høyere
Dette gjelder ikke de mange milliardærene i Silicon Valley, som har omfavnet en ny ideologisk retning som kombinerer libertarianisme og amerikansk konservatisme: nasjonalkonservatisme, ofte kalt natcon. Blant de sentrale personene finner vi visepresident JD Vance, Elon Musk, Peter Thiel (som skal ha foreslått JD Vance som partner), Marc Andreessen, Ben Horowitz samt Tyler og Cameron Winklevoss. Denne «teknologihøyresiden» utgjør en ny, men effektiv politisk kraft.
I september 2014 sa Peter Thiel, i en debatt i Philosophie Magazine nr. 83 med filosofen Pierre Manent: «Vi ser at statenes evne til å utføre store ting svekkes. Men vi klarer ikke å forestille oss hva som kan erstatte dem. Det er dette ved libertarianismen som interesserer meg: tanken om at man kan unnslippe politikken.»
Det gjenstår å se om president Donald Trump også kan «unnslippe politikken» ved å føre en politikk i tråd med libertarianske prinsipper.
Fotnoter
[1] Benjamin Franklin (1706–1790), George Washington (1732–1799), John Adams (1735–1826), Thomas Jefferson (1743–1826), John Jay (1745–1829), James Madison (1751–1836) og Alexander Hamilton (1755–1804).
[2] «Kongressen skal ikke vedta noen lov som innfører eller forbyr fri utøvelse av en religion, eller som begrenser ytringsfrihet eller trykkefrihet, eller folkets rett til fredelig å samles og rette oppfordringer til myndighetene for å få rettet opp urettferdighet.»
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
