Laveinntektsland må betale rekordhøye beløp tilbake til Kina i år, ifølge en ny rapport fra australsk tenketank.
Verdens fattigste land står overfor en «bølgetopp av gjeld» ettersom avdrag og renter til Kina når nye høyder i 2025, skriver den australske tenketanken Lowy Institute i en ny rapport gjengitt av Bangkok Post.
Etter å ha finansiert havner, jernbaner og veier i en rekke utviklingsland gjennom Belt and Road-initiativet (BRI), har Kina de siste årene blitt en langt mer pågående kreditor enn investor, ifølge rapporten.
– Utviklingsland sliter med en gjeldsbølge av tilbakebetalinger og renteutgifter til Kina, sier forsker Riley Duke ved Lowy Institute.
– Nå og resten av tiåret vil Kina være mer innkrever enn långiver overfor utviklingsland.
Avdrag fortrenger helse og utdanning
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Lowy Institute har brukt tall fra Verdensbanken til å kartlegge tilbakebetalingsforpliktelser.
I år skal de 75 fattigste landene til sammen betale tilbake hele 22 milliarder dollar (omtrent 240 milliarder kroner) til Kina – det høyeste nivået noensinne.
– Kinas netto låneposisjon har endret seg dramatisk, sier Duke.
– Fra å være en netto långiver – som ga mer enn de fikk tilbake – har Kina blitt en netto belastning, der avdragene nå overgår nye utlån.
Rapporten peker på at stadig større avdrag til Kina og private kreditorer setter press på statsbudsjettene i mange land, og truer viktige investeringer i helse, utdanning og klimatiltak.
Geopolitisk pressmiddel?
Ifølge rapporten kan Kina forsøke å bruke gjelden som politisk pressmiddel, spesielt nå som USA har kuttet sin bistand.
Det finnes likevel unntak fra nedgangen i kinesisk utlånsaktivitet.
– Land som Honduras og Salomonøyene har fått store nye lån etter å ha brutt med Taiwan og anerkjent Beijing, heter det i rapporten.
Også i land som Indonesia og Brasil inngår Kina nye låneavtaler, ofte for å sikre seg tilgang til batterimetaller og andre viktige råvarer.
