Norges Banks månedsbalanse for juni viser hvor tett sentralbankens regnskap er knyttet til Statens pensjonsfond utland, valutareservene og Norges finansielle beredskap. Tallseriene strekker seg helt tilbake til 1817.
Norges Banks balanse for juni 2026 viser samlede eiendeler på 23 669 milliarder kroner ved utgangen av måneden. Det fremgår av sentralbankens månedsbalanse, som ble publisert 15. juli.
Den klart største posten er knyttet til Statens pensjonsfond utland. Nettoverdien av fondet står oppført på eiendelssiden med 22 683 milliarder kroner, mens tilsvarende beløp føres som innskudd på fondets kronekonto på gjeldssiden.
Månedsbalansen viser Norges Banks eiendeler, gjeld og egenkapital ved månedsslutt, i tillegg til utvalgte noteopplysninger. Den offentliggjøres normalt rundt den ellevte virkedagen i måneden etter rapporteringsmåneden.
Valutareserver og beredskap
Norges Banks finansielle eiendeler utgjorde 981,6 milliarder kroner ved utgangen av juni. Blant de største postene var obligasjoner på 543,7 milliarder kroner, aksjer på 153,1 milliarder kroner og fordringer på IMF på 133,3 milliarder kroner.
De internasjonale reservene var på 905 milliarder kroner, mens valutareservene utgjorde 767,4 milliarder kroner. Av dette var 45,9 milliarder kroner knyttet til petrobufferporteføljen.
Les også: Norges Bank advarer om økt risiko for betalingssystemet
Norges Bank opplyser at valutareservene skal kunne brukes i pengepolitikken, av hensyn til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser overfor IMF og enkeltland. Reservene består blant annet av en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje.
På gjeldssiden hadde banken blant annet 97,4 milliarder kroner i innskudd fra banker, 267,7 milliarder kroner i innskudd fra statskassen og 36,7 milliarder kroner i sedler og mynt i omløp.
En tidsserie fra 1817
Norges Banks balanser er også et historisk arkiv over norsk pengevesen og statsfinanser. Banken publiserer balanser fra 1817 og fremover som tidsserier i regneark. For årene 1817–1876 er årsbalansene oppgitt i speciedaler, mens årene 1877–1939 er oppgitt i tusen kroner.
Fra 1950 finnes fullstendige månedsbalanser. For årene under andre verdenskrig er det egne balanser for virksomheten i Oslo og for «virksomheten i det frie Norge og i London».
Regnskapsprinsippene har endret seg betydelig over tid. Blant de viktigste endringene er overgangen fra kontantprinsipp til regnskapsprinsipp i 1985, markedsverdivurdering av verdipapirer fra 1999, markedsverdivurdering av gull fra 2002 og omarbeidingen av Norges Banks balanse til IFRS i 2011.
Tallene for juni 2026 viser dermed ikke bare stillingen i sentralbanken ved én månedsslutt. De inngår også i en over 200 år lang regnskapshistorie, fra speciedaler og gullbeholdning til valutareserver, IMF-forpliktelser og verdens største statlige investeringsfond.
Årstalen: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarer mot geopolitisk storm
