Den russiske krigsøkonomien går så det suser, og Kremls hær er klar for videre ekspansjon. Tiden er kommet for Europa å sanksjonere den kinesiske livslinjen som holder krigsmaskinen flytende.
Det fremgår av en ny rapport at Russland voldsomt skalerer opp sin våpenproduksjon med vital hjelp fra kinesisk teknologi, komponenter og maskinverktøy. Siden Russland ikke ville vært i stand til å produsere disse våpnene på egenhånd, betyr dette at Zhongnanhai gir indirekte militærstøtte til Kreml. Det er ingen vei rundt det.
USA innførte onsdag derfor omfattende sanksjoner mot kinesiske selskaper og andre utenlandske enheter som bidrar til å smøre det russiske krigsmaskineriet med de nødvendige industrielle komponentene. Det er på tide at Norge og Europa følger etter og viser klart overfor Beijing at nok er nok.
18. februar 2023 ga EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell klar beskjed til Kinas utenriksminister Wang Yi: «Jeg uttrykte vår sterke bekymring for at Kina leverer våpen til Russland. Jeg ba ham om ikke å gjøre det, og uttrykker ikke bare vår bekymring, men det faktum at for oss ville det være en rød linje i forholdet vårt.»
Borrells formulering bruker spesifikt uttrykket «bare våpen», en formulering som kinesiske ledere kynisk utnytter for å unngå å krysse EUs «røde linje». Men dette er kun semantikk. Ved å levere komponenter som brukes i de russiske våpnene og maskinverktøy som benyttes til å produsere dem, fungerer Kina som en indirekte våpenleverandør til Russland. Kina har derfor faktisk allerede overskredet EUs røde grense.
Les også: Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU-innenfra 🔒
Etter å ha satt en slik «rød linje», har EU ikke noe annet valg enn å ta grep og innta en mye mer konfronterende linje overfor Beijing, hvis unionen ønsker å bli tatt seriøst av kineserne. Som historien har vist oss ved flere anledninger, er ettergivenhet overfor autokratiske krefter og stadig flytting av røde linjer dømt til å feile og vil gjøre vondt verre. Det ansees kun som et tegn på svakhet og gir dem bare mer blod på tann for å fortsette å kreve konsesjoner og aggressivt forfølge sine geopolitiske interesser på bekostning av alle andres.
Det var sant med Russlands Putin og det er like sant med Xis Kina. Å tro at man kan gjøre Xi Jinpings Kina til en ansvarlig aktør på den internasjonale scenen gjennom diplomatisk, økonomisk og politisk engasjement – såkalt wändel durch Annäherung – er ønsketenkning. Kinas sterke mann har ingen skrupler og har for lengst gjort sine ny-imperialistiske ambisjoner klare for verden. Han er fast bestemt på å omgjøre den internasjonale verdensordenen til en Kina-sentrisk modell, med et nettverk av vasallstater som er underlagt Beijing.
La oss en gang for alle slutte å lure oss selv ved å holde fast ved utdaterte og utprøvde prinsipper, og bevisst ignorere Kinas nåværende destruktive rolle i verdenspolitikken og dens fremtidige ambisjoner for det internasjonale systemet. Xi er ikke noe annet enn en bølle som har rottet seg sammen med Putin for å gjenskape verden i sitt eget bilde. Kina har derfor for lengst forrådt det internasjonale samfunnet, men spesielt Europa. Det er nå klart utover enhver tvil at Xi gir Putin en livslinje til å fortsette sin brutale invasjon av Ukraina, som er den største krigen i Europa siden Annen verdenskrig.
På EUs hjemmesider står det at unionen ser på «Kina som en samarbeidspartner, en økonomisk konkurrent og en systemisk rival,» men dette stemmer ikke overens med virkeligheten. Kina under sin nåværende ledelse er ikke en samarbeidspartner i internasjonale spørsmål, men en antagonistisk makt som kynisk fremmer sine geopolitiske interesser på bekostning av Europas; Beijing er ikke en økonomisk konkurrent, men en økonomisk predator som truer den økonomiske modellen til Europa gjennom systematisk statsdreven dumping av forbruksvarer på det interne markedet; Kina er ikke en systemisk rival, men en systematisk sikkerhetspolitisk trussel som setter vår felles fremtid i fare.
Les også: Økonomi først, verdier sist? Litauisk professor om Norges kritiske veivalg i møtet med Kina 🔒
Tiden har derfor kommet for at EU og andre europeiske land slutter å stikke hodet i bakken når det gjelder Kinas destruktive rolle i det internasjonale systemet og står opp for det som er riktig. EU må sanksjonere de kinesiske firmaene som er involvert i å underbygge den russiske krigsindustrien. Norge, som trenger handel med Kina i mye mindre grad enn våre europeiske partnere, kan stå frem som et eksempel. Selv om Norge er et lite land og de faktiske effektene av slike sanksjoner ikke vil ha noe praktisk verdi, vil symbolverdien sende et klart signal til Beijing. De vil også sette press på EU til å handle ved å sette dem i et kinkig moralsk dilemma.
La oss derfor følge i Litauens fotspor og stå frem som et eksempel for resten av Europa ved å vise kommunistene i Zhonghanhai at nok er nok. Vi lar oss ikke lenger intimidere av deres økonomiske utpressingsmetoder og andre trusler om represalier for hindre oss i å stå opp for våre verdier og beskytte våre geopolitiske interesser.
Dette handler heller ikke bare om Kinas nylige Russland-støtte, men om kulminasjonen av en lang liste av aggressive handlinger, overgrep og menneskerettighetsbrudd som er inkompatible med fremtiden som vi ønsker oss i Vesten, inkludert: Folkemordet av uigurene i Xinjiang, maksimalistiske territorialkrav i Sør-Kinahavet som går imot alle normer innenfor Havrettskonvensjonen; territorialekspansjon i Himalaya; støtte til den morderiske juntaen i Myanmar; livslinjen til de destruktive ayatollaene i Teheran, osv. Listen bare fortsetter.
Dette er en sjelden situasjon hvor Europas geopolitiske interesser og politiske verdier faktisk sammenfaller. Kontinentet har nå en legitim grunn til å ta et oppgjør med Beijings langvarige predatoriske realpolitiske linje og i mye større grad beskytte sine geopolitiske interesser. Norge, som har tjent seg søkkrik på det internasjonale systemet som Kina nå forsøker å rasere, kan for en gang skyld lede vei. La oss gjøre det for våre modige ukrainske partnere som kjemper for sin eksistens som nasjon i form av blod, svette og tårer som følge av Kinas krigsstøtte til Russland.
Bejings splitt-og-hersk-taktikker i Europa: Tyskland det svake ledd
