Den nigerianske regjeringen ønsker samarbeid med World Economic Forum (WEF) om den afrikanske atlantiske gassrørledningen (AAGP) for å koble Nigeria til Marokko og andre afrikanske land.
Samtidig planlegges rehydreringen av Tsjadsjøen for å bekjempe den globale matsikkerhetskrisen og andre eksistensielle utfordringer, melder den nigerianske avisen The Guardian.
Gass som nøkkelen til økonomisk vekst
På sidelinjen av WEFs årlige møte i Davos fremhevet visepresident Kashim Shettima potensialet i AAGP, som skal koble Nigeria til Marokko og videre til Nord-Afrika og Europa via Spania.
Shettima forklarte at rørledningen vil bidra til å dekke Europas økende behov for energi i kjølvannet av den russiske energikrisen, samtidig som den styrker økonomien i Vest-Afrika.
– Med de geopolitiske utfordringene i Europa og den økende etterspørselen etter energi drevet av kunstig intelligens og datalagring, kan vi utnytte vår posisjon til å bli en ledende energileverandør, sa Shettima.
Nigeria er rikt på naturgass og har verdens sjuende største reserver, men landets potensial for eksport hindres av begrenset infrastruktur og interne utfordringer som sabotasje mot rørledninger og ineffektive reguleringer. Selv om AAGP kan bli en gamechanger for både Nigeria og regionen, er prosjektet avhengig av betydelige investeringer og samarbeid med partnere som WEF.
Flaskehalser mot energisikkerhet
Til tross for Nigerias rike naturressurser, sliter landet med å møte både nasjonale og internasjonale energibehov. En aldrende og utilstrekkelig strømforsyningsinfrastruktur har ført til at millioner av innbyggere fortsatt er uten pålitelig strøm.
I tillegg forårsaker hyppig sabotasje og tyveri av olje og gass betydelige tap for staten. Ifølge Nigerias oljeminister taper landet milliarder hvert år på grunn av ulovlig tapping av olje og ineffektiv ressursforvaltning.
Les også: Nigeria begynner å selge råolje med egen valuta
Shettima erkjente også at Nigerias voksende befolkning, som ventes å bli verdens tredje største innen 2050, legger press på energisektoren. Han påpekte at utbygging av gassprosjekter som AAGP ikke bare vil bidra til eksport, men også til lokal økonomisk utvikling og jobber for unge nigerianere.
– Nigeria er først og fremst en gassnasjon, ikke en oljenasjon. Gass gir oss den største muligheten til å skape rikdom og forbedre livene til våre innbyggere, særlig med tanke på vår unge befolkning, sa han.
Rehydrering av Tsjadsjøen som løsning på flere kriser
Visepresidenten understreket også betydningen av å fylle opp Tsjadsjøen, som har krympet fra 25 000 km² til 2 000 km² de siste tiårene. Prosjektet, som innebærer vannoverføring fra Kongo-elven, vil ikke bare gjenopplive landbruket i regionen, men også generere betydelig vannkraft og bidra til å bekjempe terrorisme.
– Det er et nært forhold mellom økonomi og økologi i Sahel-regionen. Terrorgrupper som Boko Haram og ISWAP utnytter de økonomiske og klimatiske utfordringene i området, sa Shettima.
Planene inkluderer en 2400 km lang kanal som vil forvandle landbruket i regionen og adressere globale matsikkerhetsproblemer. Samtidig vil prosjektet bidra til å redusere fattigdom og arbeidsledighet, faktorer som ofte driver rekruttering til terrorgrupper.
Samarbeid for fremtiden
Shettima brukte også møtet med WEF-president Børge Brende til å diskutere president Bola Ahmed Tinubus pågående økonomiske reformer, som han beskrev som transformative. Reformene inkluderer fjerning av subsidier, valutakurstilpasninger og skatteendringer som skal sikre økonomisk vekst.
Han inviterte WEF til Nigeria for videre diskusjoner og la vekt på Nigerias posisjon som Afrikas mest folkerike nasjon og største økonomi.
– Innen slutten av dette århundret vil Nigeria være verdens mest folkerike nasjon. Dette gjør det avgjørende at vi tar grep nå for å sikre bærekraftig vekst, sa Shettima.
