Organisasjoner uten statlig tilknytning (heretter NGO-er) har klart å overbevise oss om at de arbeider for det gode. De kjemper mot fattigdom, motarbeider krig og fremstår som voktere av moralen på internasjonalt nivå. Likevel inneholder dette budskapet enkelte uklarheter, formet gjennom 150 års erfaring, og som gradvis er blitt politisert.
NGO-er er juridiske privatpersoner med ideelle formål, opprettet av private aktører underlagt nasjonal lovgivning, med sikte på å tjene menneskeheten. De må også drive virksomhet i minst to forskjellige land. Dermed er disse private aktørenes handlinger i prinsippet uavhengige av statene. Selv om uttrykket «ikke-statlig organisasjon» først dukket opp i 1945, er det historisk sett ikke nytt at slike sammenslutninger finnes. Den kristne plikten til nestekjærlighet oppmuntret til fremveksten av hospitalordener i både Vesten og Orienten. Var ikke jesuittordenen, med sine misjoner og politiske forbindelser til kongehoffene, en slags svært mektig NGO?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
