Organisasjoner uten statlig tilknytning (heretter NGO-er) har klart Ä overbevise oss om at de arbeider for det gode. De kjemper mot fattigdom, motarbeider krig og fremstÄr som voktere av moralen pÄ internasjonalt nivÄ. Likevel inneholder dette budskapet enkelte uklarheter, formet gjennom 150 Ärs erfaring, og som gradvis er blitt politisert.
NGO-er er juridiske privatpersoner med ideelle formÄl, opprettet av private aktÞrer underlagt nasjonal lovgivning, med sikte pÄ Ä tjene menneskeheten. De mÄ ogsÄ drive virksomhet i minst to forskjellige land. Dermed er disse private aktÞrenes handlinger i prinsippet uavhengige av statene. Selv om uttrykket «ikke-statlig organisasjon» fÞrst dukket opp i 1945, er det historisk sett ikke nytt at slike sammenslutninger finnes. Den kristne plikten til nestekjÊrlighet oppmuntret til fremveksten av hospitalordener i bÄde Vesten og Orienten. Var ikke jesuittordenen, med sine misjoner og politiske forbindelser til kongehoffene, en slags svÊrt mektig NGO?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
