Er Kinas utlån av de hvite og sorte bjørnene, kjent som panda-diplomati, en viktig indikator på forholdet mellom Washington og Beijing?
Det er gjenstand for en artikkel i South China Morning Post 29. februar. Bakgrunnen er at Beijing nå har besluttet å sende pandaer tilbake til USA – etter at de i fjor høst krevde å få bjørnene repatriert til kinesisk jord.
I artikkelen tar New York-baserte Mark Magnier for seg gjenopplivingen av panda-diplomati og hva det kan si om forholdet mellom Kina og USA.
Panda-diplomati, en strategi der Kina låner ut pandaer som gaver til andre land som en diplomatisk gest, blir sett på som et symbol på vennskap og velvilje.
Gjennom historien har pandaer blitt brukt som en myk-makt-strategi av Kina for å bygge forhold til andre land. Gjenopplivingen av panda-diplomati kommer i kjølvannet av anstrengte forhold mellom Kina og USA.
Forholdet mellom Kina og USA har vært preget av spenninger og konkurranse, spesielt på områder som handel, teknologi og geopolitikk. Gjenopplivingen av panda-diplomati antyder en mulig innsats fra Kinas side for å forsøke å forbedre forholdet til USA og andre land.
Samtidig påpeker artikkelen at panda-diplomati har sine begrensninger og ikke nødvendigvis fører til varig forbedring i forholdet mellom land. Det blir sett på som en taktikk som kan skape midlertidig velvilje hos mottakerlandet eller signalisere vennskapelighet fra Kina, men som ikke løser de underliggende spenningene og uenighetene mellom landene.
Gjenopplivingen av panda-diplomati kan derfor tolkes som et forsøk fra Kina på å signalisere sin vilje til å forbedre forholdet til USA, men det gjenstår å se om det vil føre til reelle endringer i det bilaterale forholdet mellom de to landene, konkluderer Magnier.
