Et løveaktig beist fra Urnes stavkirke har reist langt – og blitt brukt i alt fra whiskyflasker og tatoveringer til politisk symbol i Ukraina.
Et av Norges mest ikoniske middelaldermotiver har fått nytt liv i en ukrainsk minnemynt. Midt under krigen valgte den ukrainske nasjonalbanken å prege 30.000 mynter med både dronning Ellisif av Kyiv – gift med kong Harald Hardråde – og ornamenter fra Urnes stavkirke.
– I dette tilfellet er motivet ikke bare brukt som et nasjonalt symbol. Det brukes for å understreke en historisk lojalitet mellom Ukraina og Norge i en pågående internasjonal konflikt, forklarer forskeren Nick Walkley i et intervju til Forskning.no.
Han har viet doktorgradsavhandlingen sin ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo til Urnes-portalen og dens mange liv.
Nær 300 gjengivelser kartlagt
Walkley har samlet og analysert nærmere 300 ulike gjengivelser av den nordlige portalen fra Urnes stavkirke i Luster, Sogn.
– Hver eneste gjengivelse har en opphavsperson med sin egen agenda. De gir motivet ny mening og plasserer det i nye sammenhenger, sier han.
Motivet, som blant annet viser et mystisk løve-lignende dyr, har blitt brukt i alt fra bøker, frimerker og pass, til whiskyflasker, metalalbum og tatoveringer fra Barcelona til Bergen.
Les også: Over 600 vestlige ledere har underskrevet opprop: – Behandle Ukrainas kamp som vår egen
– Kulturarv handler ikke bare om å bevare selve monumentet. Det handler også om hvordan vi oppfatter det gjennom bildene som sirkulerer, sier Walkley.
Fra romantisk nasjonsbygging til Black Metal
Walkley viser hvordan motivet fra Urnes-portalen har blitt gjenskapt i stadig nye former – både i kunst, politikk og populærkultur.
– På 1890-tallet ble det brukt for å bygge en norsk identitet. På 1990-tallet ble det tatt i bruk av Black Metal-band med en helt annen agenda, forteller han.
Motivet har blant annet prydet whiskyflasker fra Highland Park, albumcoveret til Amon Amarth og blitt brukt i Netflix-serien Vikings: Valhalla.
Walkley ser disse brukene som nye «stiklinger» fra et levende monument, som stadig får nye former. Han har selv gjenskapt portalen digitalt slik den kan ha sett ut i 1070, og foreslår at vi ser på slike portaler som «poetiske innganger» med både teknisk presisjon og mystisk kraft.
– De nyeste bildene påvirker hvordan vi ser på monumentet like mye som de eldste, sier han.
