I Chinland i Myanmar står etniske minoriteter, ledet av den kristne geriljagruppen Chinland Defense Force, i en intens kamp mot landets militærjunta. Gruppen kjemper for et fritt og selvstendig Chin, men en fragmentert befolkning og rivalisering mellom ulike faksjoner skaper utfordringer for en samlet front.
Myanmar grenser til Kina i nordøst, Laos i øst, Thailand i sørøst, og Bangladesh og India i vest. Landet har en strategisk plassering mellom de store rivalene Kina og India. For Kinas del er også Myanmar en åpning til Bengalbukten og Det indiske hav, en trygg rute for transport for å unngå Malakkastredet.
Myanmar ligger også innenfor Det gylne triangel, et beryktet område for narkotikaproduksjon, og har i mange år vært et viktig sted for dyrking av opium og fremstilling av heroin. Men det er umulig å holde dyrking av opium skjult for myndighetene, så nå har de lagt om produksjonen til amfetamin, og misbruk har blitt et stort problem i Sørøst-Asia. Også blant de stridende parter har amfetamin og våpen vist seg å være en farlig kombinasjon.
Myanmar er også et lappeteppe av etniske og religiøse minoriteter: «Offisielt anerkjennes 135 etniske grupper i Myanmar, men dette tallet og kategoriseringen av gruppene er omstridt. De etniske gruppene er videre inndelt i åtte folkegrupper. Burmanere utgjør cirka 68 prosent av befolkningen, shan cirka 9 prosent, karen cirka 7 prosent, rohingya cirka 3,5 prosent, mon cirka 2 prosent, kachin cirka 1,5 prosent, karenni cirka 0,75 prosent og andre cirka 8,25 prosent,» skriver Store Norske Leksikon.
Les også: Juntaen i Myanmar kaller til frie valg – møtt med en kald skulder
Landet ble uavhengig av kolonimakten Storbritannia i 1948, men i 1949 begynte borgerkrigen mellom landets mange etniske grupper. I 1962 grep militæret makten gjennom et kupp og styrte lenge landet med jernhånd. Militærstyret har ført til at store deler av landet kan betegnes som lovløst og kontrollert av forskjellige geriljaer.
I 2011 ble det innført reformer som førte til demokrati og frie valg, fremmet av blant annet vinneren av Nobels fredspris i 1991, Aung San Suu Kyi. Men landets demokratiske eventyr viste seg å være kortvarig. I 2021 kom det enda et militærkupp, og politikere ble avsatt og arrestert, inkludert Suu Kyi. Da begynte protestene. De startet fredelig med demonstrasjoner og streiker, men de ble møtt med militærmakt og en hard hånd, og mange av demonstrantene ble kastet i fengsel.
Dette førte til væpnet motstand fra etniske grupper og etablerte militser, blant annet Chinland Defense Force, en kristen opprørsgruppe i Myanmar som ble etablert etter militærkuppet i 2021. Gruppen kan vise til flere militære suksesser mot militærjuntaen og stor fremgang på slagmarken i sine kjerneområder siden sin opprettelse.
Men store interne uenigheter blant forskjellige faksjoner innad i Chinfolket og Chinland Defense Force ulmer under overflaten. Disse kan eksplodere når som helst og ha katastrofale konsekvenser for Chin-folkets frigjøringskamp.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Kinas interesser under press: Etniske grupper utfordrer juntaens kontroll i Myanmar
