Den internasjonale domstolen (ICJ) har fastslått at Myanmar begikk folkemord mot rohingyaene og brøt FNs folkemordkonvensjon på seks punkter.
Kortversjonen
- Den internasjonale domstolen har for første gang felt en stat for folkemord, etter at Myanmar ble dømt for forbrytelser mot rohingyaene.
- Domstolen fant bevis for massedrap, seksuell vold og systematiske tiltak for å ramme minoritetens eksistens under de militære operasjonene.
- Myanmar er pålagt å rydde opp etter overgrepene og levere en rapport om erstatning og tiltak innen to år.
Avgjørelsen ble avsagt torsdag 19. november 2026. Ifølge Le Monde er dette første gang en stat blir holdt ansvarlig for folkemord, ofte omtalt som «forbrytelsenes forbrytelse», skriver Le Monde.
Saken ble reist av Gambia i 2019. Landets justisminister Dawda Jallow sa etter dommen at avgjørelsen var en seier for rohingyaene, den muslimske minoriteten fra delstaten Rakhine nord i Myanmar.
– Seieren tilhører rohingyaene. De overlevde, de vitnet, og i dag ble de trodd, sa Jallow i Haag.
FNs generalsekretær António Guterres ønsket avgjørelsen velkommen som «en demonstrasjon av internasjonal rettferdighet» og en bekreftelse på at straffrihet for slike handlinger ikke kan bestå.
Domstolen kom til at Myanmar var ansvarlig for tre av de fem handlingstypene som er nevnt i folkemordkonvensjonen. Retten la til grunn at anslaget om 10.000 rohingyaer som ble drept under militære såkalte opprenskningsoperasjoner, er underbygget av bevisene.
Dommerne viste også til alvorlig fysisk og psykisk skade, blant annet voldtekt og andre former for seksuell vold. Videre fastslo de at myndighetenes handlinger hadde som formål å hindre fødsler i gruppen. Før angrepene i 2017 var rohingyaer blant annet underlagt regler som begrenset ekteskap og antall barn, og fødsler ble tidvis ikke registrert.
Les også: Telenor-saken: Når Norge selger sjelen sin til en junta 🔒
Retten beskrev volden som kulminasjonen av flere tiår med overgrep. Rohingyaene hadde vært utsatt for begrensninger i bevegelsesfrihet, helsehjelp og tilgang på mat, og mange hadde manglet rettslig anerkjennelse ved fødselen og dermed blitt statsløse.
Under operasjonene i 2016 og 2017 ble landsbyer ødelagt og jevnet med jorden. Retten viste til at 392 landsbyer ble ødelagt, og at flere senere var blitt bosatt av ikke-rohingyaer.
For at handlingene skal utgjøre folkemord, må de være begått med hensikt å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe helt eller delvis. Domstolen slo fast at slik hensikt kan bevises både direkte og indirekte, blant annet gjennom sammenhengen handlingene fant sted i, systematikken og utpekingen av en bestemt gruppe.
Retten viste blant annet til uttalelser fra Myanmars daværende militære øverstkommanderende Min Aung Hlaing og en hatkampanje på Facebook organisert av Tatmadaw, landets militære styrker. Budskapene framstilte ifølge dommen rohingyaene som mindreverdige og som en voldelig trussel.
Myanmar hadde forklart operasjonene med angrep fra Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) mot politistasjoner. Dommerne anerkjente at angrepene fant sted, men avviste at de forklarte militærets framferd. Angrep på barn og spedbarn, systematisk nedbrenning av landsbyer og angrep på flyktende sivile var ikke forenlig med en ren motopprørsoperasjon, het det i avgjørelsen.
Myanmar er pålagt å rette opp skadene og skal innen to år levere en rapport om tiltakene og erstatningen som skal betales. ICJ skal senere fastsette erstatningsbeløpet, men har ingen egen politistyrke som kan håndheve avgjørelsen.












