Spørsmålet om atomvåpen har igjen blitt et kjernepunkt. Er vi på vei inn i en ny epoke med atomvåpenspredning?
Dagens geopolitiske situasjon og dens mange usikkerheter har gitt kjernevåpenspørsmålet en ny og sentral plass. En fastlåst krig på det europeiske kontinentet, frykt for gjenoppvåkningen av gamle imperialmakter, en omlegging av USAs utenrikspolitikk og en svekkelse av både rekkevidde og verdi for enkelte traktater og allianser – alt dette bidrar til et inntrykk av at verdenspolitikken i nær framtid kan utvikle seg i retning av en multipolar orden med uklare grenser.
I møte med denne situasjonen frykter mange land å havne i et atomvåpent ingenmannsland, prisgitt stater som allerede har kjernefysiske våpen. I takt med at konflikter vedvarer, bryter ut eller truer med å eskalere, søker bekymrede internasjonale aktører etter måter å unngå å stå forsvarsløse igjen. Det finnes mulige løsninger, men ingen fremstår som feilfrie.
Et urolig verdensbilde gjenåpner atomvåpendebatten
Invasjonen av Ukraina 24. februar 2022 markerte trolig slutten på det man kalte «fredsdividenden». Etter hvert som konflikten drar ut i tid, viser Russland ingen tegn til annet enn treneringstaktikker – og eventuelle fredsforhandlinger vil uansett være ugunstige for Kyiv. Både Biden- og Trump-administrasjonene har mislyktes i å stanse Putins «spesialoperasjon», og samtidig har EU blitt stadig svakere som sikkerhetspolitisk aktør. Dette skaper uro blant naboland som Polen og de baltiske statene – Litauen, Latvia og Estland. Endringen i russisk atomdoktrine mot en mer aggressiv linje forsterker bildet av et Kreml som ikke har til hensikt å gi opp sine ekspansjonsambisjoner[1].
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Riskoen for økt atomproliferasjon i skyggen av Ukraina-krigen 🔒
