Tre uker før valget begynner Harris-leiren å miste grepet. Donald Trump tenker stort og ser for seg å vinne folkets stemme. Selv om denne trenden ikke nødvendigvis forutsier det endelige resultatet, er det en viktig indikator: Venstresiden er nervøs, høyresiden er selvsikker.
Av Alexandre Mendel. Fra USA
Glem meningsmålingene! I USA er det nesten ingen som tror på dem eller legger vekt på dem lenger. Den amerikanske høyresiden har to argumenter å vise til: 2016 og 2020, der Trump alltid ble undervurdert. Venstresiden påpeker derimot at meningsmålingene alltid har overvurdert høyresiden ved mellomvalgene i 2022, da mellomvalget ikke resulterte i en «rød bølge» i Kongressen. Og hva betyr egentlig disse meningsmålingene når nesten alle viser de to kandidatene side om side, eller uansett alltid innenfor feilmarginen? Det er kampanjeteamenes sinnstilstand og medienes holdning man må se på, nesten dag for dag, for å avgjøre hvem som er favoritt… eller hvem som oppfører seg som en. I dette tilfellet har Trump hatt medvind den siste uken. Ingen bestrider det: Nervøsiteten har grepet Harris’ tilhengere. Det er republikaneren som leder an, det er Trump som ikke holder igjen slagene.
Donald Trump holder rallyer på demokratisk territorium
Nå unner Donald Trump seg luksus som var utenkelig for fire år siden. Vi ser ham holde politiske rallyer – alltid foran titusener av fans – i delstater han absolutt ikke har noen sjanse til å vinne. Forrige helg var han i Coachella, i 40 graders varme, omtrent 200 kilometer sørøst for Los Angeles, ikke langt fra Palm Springs, en slags spa-by midt i ørkenen, spesielt populær blant eldre mennesker som lider av revmatisme, foran 30 000 personer (han hevder at 100 000 mennesker kom for å hylle ham). Men California vil stemme på Harris: de urbane fylkene i denne statens enorme byområder – landets mest folkerike – har siden 1992 tilhørt demokratene.
Les også: «Oktoberoverraskelsen»: Faktoren som kan velte valget i USA
Den 27. oktober har republikanerne leid Madison Square Garden, midt i hjertet av Manhattan, omtrent ti dager før valget. Også her vil ikke delstaten New York gi flertallet til Donald Trump. Men det er ikke det han er ute etter der. Trump er overbevist om at han kan vinne folkets stemme. I 2016 hadde Hillary Clinton nasjonalt over 3 millioner stemmer i forsprang, men tapte i de fleste nøkkelstatene. Trump, som ser at meningsmålingene om folkets stemme gir ham en tett duell med Harris, vet at han aldri har vært så nær en nasjonal seier. Og det er en ganske smart måte å skremme motstanderen på: Trump vil gi inntrykk av at slaget om nøkkelstatene allerede er over, og lokke Harris til steder hun ennå ikke har besøkt i sin kampanje.
Demokratene begynner å samle opp feil og tabber, og deres mangel på organisering viser at de er bevisste på sin svakhet. Med litt mer rot, vil kampanjen deres nesten ligne på Ségolène Royals (i presidentvalget i Frankrike) i 2007, der alle mistet kontrollen og nervene i siste innspurt.
Som et siste trekk i Fort Valley i Georgia (enda en vippestat!), stilte Bill Clinton opp. Han har aldri vært særlig begeistret for Kamala Harris og anser henne, privat, som en oppkomling uten taletalent og helt uvitende. Han gjorde en svært avslørende tabbe ved å nevne drapet på Laken Riley, en 22 år gammel sykepleiestudent som ble drept i februar mens hun jogget, og som «sannsynligvis ikke ville ha skjedd» hvis migrantene, inkludert gjerningspersonen, en ulovlig innvandrer fra Venezuela, hadde «blitt ordentlig kontrollert»
Verken Bill Clinton eller Barack Obama støtter Kamala Harris privat
En annen tidligere president, Barack Obama, som heller ikke er særlig begeistret for Kamala Harris, besøkte nylig Pittsburgh, en stor by i det vestlige Pennsylvania, med et budskap som var både merkelig og klossete, rettet mot afroamerikanske menn. Aldri før har så mange av dem ønsket å stemme på en republikansk kandidat på over femti år. «Noen av dere er rett og slett ikke åpne for ideen om å ha en kvinnelig president,» erklærte den første svarte presidenten (men ikke afroamerikaner i betydningen etterkommer av slaver), og antydet at denne velgergruppen var misogyn, noe som ga inntrykk av at han belærte dem.
Les også: Svarte velgere stemmer stadig mindre demokratisk
Kandidaten selv ser ut til å miste selvtilliten. Hun legger frem sin helseattest, utarbeidet av en lege fra Det hvite hus, som fastslår at Harris, 59 år gammel, er «i utmerket helse og har både den fysiske og mentale utholdenheten som kreves for å utføre presidentens oppgaver med suksess». Samtidig krever hun at Donald Trump også offentliggjør en detaljert rapport om sin helsetilstand. Ved å løfte frem et tema som ble nøye unngått under Joe Biden, prøver demokratene nå å gjøre alder (Trump er 78 år og vil, hvis han blir valgt, bli den eldste presidenten i amerikansk historie) til et avgjørende spørsmål. En måte å få folk til å glemme de to virkelige bekymringene til det amerikanske folket: levekostnadene og innvandringen, og redusere dem til mindre viktige saker.
Selv de demokratiske mediene begynner å tvile på Kamala Harris
Til slutt, og dette er et betydelig varselsignal, begynner til og med de liberale mediene i USA å tvile på hennes vinnersjanser. Programmet «Saturday Night Live», som ellers står for den politisk korrekte humoren på NBC, har plutselig blitt mer sarkastisk i sin behandling av den demokratiske kandidaten, særlig gjennom den New York-baserte komikeren Estée Pali, som imiterer henne til perfeksjon. De fremstiller henne som en forvirret person som ikke lenger har kontroll, som ler uten grunn og som ofte lurer på hva hun gjør der. Når den amerikanske pressen slutter å ha respekt for de mektige, er det fordi de mektige, selv på venstresiden, har mistet sin glans.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
