Fra Atlanterhavskysten til Saharas steinÞrkener rommer Mauritania dype geografiske og sosiale kontraster. De har preget bÄde statsbyggingen og landets politiske utvikling.
Det er et land som ennĂ„ ikke er 100 Ă„r gammelt. Frankrike, som hadde etablert seg varig i Vest-Afrika og dominerte bĂ„de Marokko og Algerie, Ăžnsket Ă„ fĂ„ kontroll over den ukjente og tynt befolkede buffersonen mellom den nordlige bredden av Senegal-elven og det maghrebinske Sahara. Dette tĂžrre omrĂ„det med karavaneveier pĂ„ kryss og tvers, fikk navnet Mauritania â en henvisning til maurerne som bodde der â og som ble administrert fra Saint-Louis fra og med 1904.
I 1957 fikk territoriet del i Defferre-loven, og i 1960 ble Mauritania en stat. à begrense utvidelsen sÞrover ved Ä opprette av en mauritansk stat var fÞrst og fremst et middel fra Frankrikes side for Ä hindre kongeriket Marokko i Ä realisere drÞmmen om et «Stor-Marokko».
Dermed ble Nouakchott som frem til da bare hadde vÊrt et fort omgitt av en landsby, valgt som hovedstad pÄ grunn av sin strategiske beliggenhet. Beliggende midt pÄ Atlanterhavskysten verken for nÊr eller for langt unna Marokko, og i et omrÄde der mauriske stammer og svarte folkegrupper lever side om side.
Med sine 5,3 millioner innbyggere og et territorium som er dobbelt sÄ stort som Frankrike, er Mauritania preget av Ä vÊre en stat som skal forene to ulike etniske og geografiske omrÄder.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Nigeria: Mafia, musikk og makt i hjertet av delstaten Edo đ















