Hovedstad i det kartagiske imperiet, Kartago var også en av hovedbyene i det romerske imperiet, en handels- og intellektuell hovedstad hvor noen av de største tenkerne innen kristendommen uttrykte seg. Vandaler, andalusiere, osmannere, franskmenn – alle har passert gjennom Kartago for å videreføre byens ånd.
Kartago ble grunnlagt i kjærlighet. Fønikerne slo seg ned ved bukten for å bygge en by som lå strategisk plassert midt i handelsrutene. Rett foran Sicilia, kornkammeret til Middelhavet, nær Spania og dets gruver, beskyttet mot folkeslagene i sør og vendt mot havet, ble Kartago Baals by – guden som ble tilbedt gjennom menneskeofringer og unge offer. Dronning Dido kjedet seg i byen. Hun møtte Eneas, en trojansk aristokrat som hadde flyktet fra den brennende hjembyen sin, med faren Anchises på skuldrene. Dido elsket Eneas og ønsket å beholde ham ved sin side, men Eneas var fokusert på sitt oppdrag: å grunnlegge en ny by som kunne hevne Troja. I stedet for en kvinnes legitime kjærlighet, valgte han sitt hellige oppdrag. Eneas fikk sønnen Ascagne, som ble stamfar til Romulus og Remus, grunnleggerne av Roma. Ascagne, også kalt Iule, er den mytologiske forfaren til Julius Cæsars slekt, og stamfaren til alle cæsarene. Ved å gi opp Didos kjærlighet, tillot Eneas fødselen av Roma. Ved å erobre Hellas, hevnet Roma Troja. Ved å beseire Kartago, vant Roma over Dido. Hannibal og Hamilkar klarte å skremme Roma, beseire legionene, og gjøre Trasimenosjøen til stedet for ett av byens største nederlag (217), men de klarte ikke å erobre byen, akkurat som Dido hadde mislyktes i å vinne Eneas’ hjerte.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
