Frankrikes president vil «finne sannheten» om Haitis historiske gjeld til kolonimakten. Haitiere krever penger, ikke fine ord.
Frankrikes president Emmanuel Macron kunngjorde torsdag at en ny kommisjon av franske og haitiske historikere skal granske den såkalte uavhengighetsgjelden Haiti ble påtvunget av Frankrike for 200 år siden. Det melder France 24.
I erklæringen, som ble gitt på dagen 200 år etter den omstridte avtalen, omtaler Macron gjelden som en «pris på friheten» som den unge nasjonen måtte betale for anerkjennelse. Han kaller det et resultat av historiens urettferdighet – men nevner ikke haitiske krav om økonomisk erstatning.
– En pris på friheten
– Haitis kamp for frihet var i tråd med idealene fra den franske revolusjonen og burde ha banet vei for et felles prosjekt, sa Macron.
Han la skylden for uretten på det franske monarkiet under kong Charles X, og unngikk å nevne Napoleon, som tidligere forsøkte å gjeninnføre slaveriet i Haiti med militærmakt.
Macron sier at kommisjonen skal gi anbefalinger for hvordan man kan styrke båndene mellom Frankrike og Haiti, men ga ingen løfter om økonomisk kompensasjon.
Et unikt ran
Den såkalte uavhengighetsgjelden ble tvunget frem av Frankrike i 1825 da landet sendte krigsskip til Haiti og krevde 150 millioner gullfranc – nesten dobbelt så mye som USA betalte for Louisiana. Gjelden ble finansiert med lån fra franske banker, og Haiti måtte betale renter til sine tidligere koloniherrer i generasjoner.
– Haiti er det eneste landet der etterkommere av slaver måtte betale etterkommere av slaveeiere for sin egen frihet, sier Frédéric Thomas fra forskningsinstituttet CETRI.
Les også: Trump vil klassifisere haitiske gjenger som terrorgrupper
Historisk overgrep med varig virkning
Professor Marlene Daut fra Yale peker på hvordan brutaliteten i Haitis kolonitid la grunnlaget for det som ble verdens eneste vellykkede slaveopprør.
– Folk som fortsatt husket Afrika og ikke var hjernevasket over generasjoner, gjorde opprør, sier hun.
Hun peker også på at gjelden, og det økonomiske tvangssystemet som fulgte, var en videreføring av kolonitiden med andre midler.
Krav om penger, ikke moralske unnskyldninger
I dag krever haitiere kompensasjon – ikke bare erkjennelse.
– Det holder ikke med fine ord fra Macron uten handling, sier Daut.
Hun mener Frankrike må erkjenne den vedvarende urettferdigheten og starte reelle samtaler med haitisk sivilsamfunn og fremtidige myndigheter.
Også tidligere presidenter har møtt krav om penger. Da François Hollande i 2015 snakket om å «gjøre opp for gjelden», måtte han raskt presisere at han mente en moralsk, ikke økonomisk gjeld. Haitierne svarte med plakater: «Vi tar pengene, ikke moralen.»
Daut mener det er avgjørende å endre måten temaet diskuteres på i Frankrike:
– Samtalen må handle om at selv om dagens franskmenn ikke skapte problemet, så lever dagens haitiere fortsatt med konsekvensene.
