Polen fremmer klimasmart jordbruk.
Polens landbrukssektor har gjennomgått en dyptgripende omstilling siden begynnelsen av 1990‑tallet. Den som en gang var økonomiens ryggrad, står nå for bare åtte prosent av sysselsettingen og 2,7 prosent av BNP, etter hvert som landet har modernisert seg og diversifisert til andre næringer.
Likevel er landbruket fortsatt en hjørnestein i bygdelivet, en viktig eksportdriver og en sentral arbeidsplass. Den strategiske betydningen forsterkes av sektoren sin rolle i å sikre global matsikkerhet. I 2023 dyrket Polen 2,4 millioner hektar hvete, og eksporten av landbruks‑ og matvarer nådde rekordhøye 51,8 milliarder euro.
For å opprettholde produksjonen og sikre fremtidig vekst og bærekraft må bøndene modernisere, utvide driften og tilpasse seg klimaendringenes utfordringer – noe som åpner nye investeringsmuligheter. Innføring av ny teknologi, blant annet digitale verktøy og kunstig intelligens, kan betydelig øke produktiviteten og tiltrekke en ny generasjon bønder.
Ettersom over 90 prosent av Polens jordbruksareal er avhengig av regnvann, blir bruk av vannbesparende teknikker avgjørende for langsiktig bærekraft, særlig i møte med hyppigere tørker og økende vannmangel.
Å lykkes under press
Polens 1,2 millioner småbruk produserer et bredt spekter av vekster, fra korn og grønnsaker til epler, bær og vindruer. Nesten en fjerdedel av disse brukene er selvforsynte gårder på under én hektar, men konsolidering har siden 2010 økt gjennomsnittsstørrelsen med 17 prosent til 11,4 hektar.
Bønder – store som små – opplever økende press for å kutte kostnader og øke avlingene. Selv om bedriftsgårder vokser jevnt, er International Finance Corporation (IFC) fast bestemt på å støtte småbønder og hjelpe dem å lykkes i et landskap i endring. Ved å styrke verdikjedene i landbruket og fremme inkluderende forretningsmodeller kan småbruk fortsatt spille en nøkkelrolle i matproduksjon og bygdeutvikling.
Bøndene blir samtidig stadig mer sårbare for klimaendringenes virkninger og må håndtere hetere somre, alvorlige tørker og flommer. Bare i 2024 mistet over 3 300 bønder mer enn 30 prosent av avlingen på minst ett skifte på grunn av kraftig flom.
Les også: Det er på tide å gi landbruket den oppmerksomheten det fortjener
Landbruket stod for 8,5 prosent av Polens klimagassutslipp i 2021 – delvis fordi bruken av utslippsintensive innsatsfaktorer er relativt moderat – men utslippene ventes å stige. I Polens nasjonale energi‑ og klimaplan anslås en økning i utslippene innen 2030, noe som understreker behovet for mer ambisiøs handling. Selv om planen peker på få muligheter for utslippskutt, fremhever den hvor viktig det er å investere i mer bærekraftige og robuste dyrkingsmetoder.
Heldigvis kan bøndene ta i bruk klimasmarte tiltak som reduserer utslipp uten å gå på akkord med matsikkerheten. Eksempler er å omdanne organisk avfall til biometan, optimalisere gjødselbruken, legge om til økologisk drift og satse på fornybar energi, og dessuten mer effektiv vanning, redusert jordbearbeiding og bedre frø‑ og husdyrgenetikk som styrker både robusthet og avkastning.
Å fremme endring
Polske bønder arbeider for å oppfylle EUs miljøkrav i Farm to Fork‑strategien. Markedsinsentiver som høyere priser for lavutslippsvarer og salg av klimakvoter fremmer bærekraftige praksiser, men slike muligheter er ofte forbeholdt planteprodusenter.
For eksempel samarbeider det globale selskapet Mars, Incorporated med europeiske leverandører for å fremme regenerativt jordbruk, en klimasmart tilnærming som setter jordhelsen i sentrum. Kjernepraksiser er redusert jordarbeiding, fangvekster og vekstskifte for å øke biodiversiteten. Selskapet gir bøndene økonomiske incentiver og veiledning for å lette overgangen.
Samtidig hjelper Agreena, en strategisk partner for IFC, bønder med å innføre bærekraftige metoder og måle karbonbinding. Bøndene tjener klimakvoter – én per tonn lagret karbon – som de kan selge til Agreena for videresalg i det frivillige karbonmarkedet.
Kjøpere, ofte næringsmiddelbedrifter, bruker disse kvotene til å redusere karbonavtrykket i sine verdikjeder. Agreena støtter også restaurering av torvmyrer som lagrer CO₂ effektivt og styrker biodiversiteten ved å gi tilgang til regenerative ressurser.
Finansieringens betydning
Selv om slike initiativer i privat sektor er lovende, er omfanget fortsatt begrenset. Mange bønder mangler finansiering til klimasmarte tiltak som effektivt vanningsutstyr eller tørkeresistent såkorn, som ofte krever betydelig kapital.
Dette finansieringsgapet gir banker og andre institusjoner en mulighet til å bidra mer aktivt gjennom kapital, finansielle produkter og rådgivning. Skreddersydde løsninger kan drive fram bruk av metoder som kutter utslipp, forbedrer jorda og sparer vann. Ved å støtte slike tiltak kan institusjonene tiltrekke nye kunder, utvide produktspekteret og styrke sine grønne porteføljer.
IFC arbeider for å tette gapet ved å samarbeide med finansinstitusjoner og andre partnere om å fremme klimasmarte løsninger og inkluderende forretningsmodeller som styrker lokalsamfunn og bønder. Så langt har vi tilrettelagt for mer enn 2,7 milliarder amerikanske dollar i finansiering til bønder i Sentral‑ og Øst‑Europa, noe som har økt produktiviteten og integreringen i verdikjedene for landbruksnæringen. IFC har også gitt rådgivning til over 300 000 bønder i Europa og hjulpet dem med å bli mer bærekraftige og få bedre tilgang til teknologi og markeder.
Når Polen nå går videre i overgangen til en lavutslippsøkonomi, vil klimasmart landbruk være en bærebjelke. Ved å samarbeide med IFC om bærekraftige dyrkingsmetoder, klimakvoter og grønn finansiering kan bønder – store som små – bygge opp robusthet, øke produktiviteten og bidra til et tryggere og mer bærekraftig mat-økosystem for kommende generasjoner.
Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer
