Det er i vestmaktenes interesse at kurdere opprettholder sin makt og geopolitiske posisjon i Syria. De må ikke svikte dem.
I skyggen av Bashar al-Assads regimes fall har Syria igjen blitt et sentrum for konflikt og maktkamp. Blant de mest sentrale aktørene er Hayat Tahrir al-Sham (HTS), Syrian National Army (SNA), og de USA-støttede Syrian Democratic Forces (SDF). Analyser tyder på at SDF, med sin hovedsakelig kurdiske sammensetning, er avgjørende for regional stabilitet.
HTS, som opprinnelig var kjent som Al-Nusra Fronten med tidligere forbindelser til både al-Qaida og IS, forblir en uforutsigbar og potensielt farlig aktør til tross for påstander om ideologiske endringer. Med en dyptgående historie med ekstremisme og kontroll over betydelige deler av Syria, representerer HTS en alvorlig risiko for både regional og internasjonal sikkerhet. Gruppen, ledet av Al-Jolani, er forsterket av mangeårig erfaring fra radikale miljøer i både Irak og Syria. Al-Jolani kjempet opprinnelig i Irak, ble fengslet i Abu Ghraib, og avanserte senere til å styre en av de mest fremtredende fraksjonene i den syriske borgerkrigen. Dette gjør at HTS kontinuerlig fremstår som en betydelig trussel.
På den annen side finner vi SNA, en gruppe som støttes av Tyrkia og opererer som en sekterisk og ekstremistisk opprørsgruppe snarere enn en nasjonal hær. Tyrkias involvering gjør situasjonen enda mer kompleks, med tanke på landets anstrengte forhold til både NATO og Israel. Dette, kombinert med SNAs desentraliserte natur, kan føre til splittelser som ytterligere destabiliserer regionen.
Les også: Fra jihad til inklusiv politikk? HTS-lederen forfører Vesten med falske løfter
SDF står imidlertid som en bastion av relativ stabilitet i det nordøstlige Syria. Kurderne i SDF har vist seg å være pålitelige allierte for USA i kampen mot ISIS, og fortsetter å stå vakt over tusenvis av tidligere ISIS-krigere i fangeleire. Deres evne til å opprettholde sikkerhet og orden gjør dem uvurderlige i arbeidet med å opprettholde sikkerhet og orden. Stabilitet i dette området er essensielt, ikke bare for regional sikkerhet, men også for å hindre en gjenoppliving av ISIS.
Det er i Vestens interesse at SDF opprettholder sin makt. USA og Israel bør fortsette å støtte de kurdiske styrkene økonomisk og med luftstøtte. Videre må USA bruke sin innflytelse i NATO for å holde Tyrkia i sjakk, hindre angrep mot SDF og sikre at Tyrkia anerkjenner kurdernes rolle i kampen mot ekstremistiske militser. Dette kan innebære politisk press, sanksjoner og begrensninger i militærteknologi.
Kurderne, representert gjennom SDF, har også spilt en sentral rolle i direkte konfrontasjoner med IS. Fra forsvar av Kobanê til frigjøringen av store områder øst for Eufrat, har deres innsats ikke bare dempet IS’ territorielle trusler, men også håndtert de geopolitiske utfordringene som oppstår fra konflikten.
Til tross for alvorlige utfordringer, inkludert tap av liv og hjem på grunn av konflikter med tyrkiske styrker og allierte islamistiske militsgrupper, fortsetter kurderne å være en nøkkel til en varig løsning i Syria. Ved å støtte SDF, kan både USA og Israel ikke bare bekjempe terrorisme, men også legge grunnlaget for en varig fred i en region preget av langvarige konflikter. Støtte til SDF representerer derfor ikke bare en kamp mot terror, men en investering i håpet om en stabil og inkluderende syrisk stat.
