Droner blir stadig mer relevante i krigføring, både på land og til sjøs. Stater som ikke tilpasser seg utviklingen, vil ha store handikap på fremtidens slagmarker.
Krigen i Ukraina har virkelig skutt fart på en utvikling, som har som potensiale å snu opp ned på krig slik vi kjenner den i dag. Bruken av droner har fått en sentral plass på begge sider av konflikten, spesielt på land, hvor de brukes til en rekke militære formål, inkludert rekognosering, overvåkning og målrettede angrep.
I tillegg kommer utvikling av militære maritime droner, hvor de ukrainske væpnede har hatt stor suksess med å ta ut en rekke russiske krigsskip i Svartehavet. De har påført den russiske svartehavsflåten store tap til en svært rimelig penge, uten å i det hele tatt ha en operativ marine.
En urovekkende trend er også bruken av droner blant ikke-statlige aktører, hvor terrorister og militser får tilgang til svært effektive våpen til en rimelig pris. Aktører i Midtøsten som Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon, Folkets mobiliseringsstyrker (al-Hashd al-Shaabi) og spesielt houthi-militsen, har allerede tatt i bruk teknologien for å oppnå militære fordeler. Dette har vært synlig i konfliktene mellom Israel og Hamas, samt Israel og Hizbollah, hvor spesielt sistnevnte har vist seg svært kapabel til å bruke droner for å oppnå taktiske fordeler på slagmarken.
Utviklingen er også spesielt urovekkende i Jemen og Rødehavet, hvor de Iran-støttede houthiene har fått tilgang til et stort antall iransk-produserte droner. Disse brukes til å angripe transportskip på internasjonale kommersielle skipsruter, noe som har ført til betydelige utfordringer for verdenshandelen, spesielt mellom Asia og Europa.
Enn så lenge har Israel i sine nærområder og de USA-allierte maritime styrkene i rødehavsregionen klart å få situasjonen under noenlunde kontroll, men til en høy kostnad. Det er betraktelig billigere å angripe med droner enn å forsvare seg mot dem, noe som byr på store utfordringer.
Den raske utviklingen har ikke gått ubemerket hen av verdens mektigste stater og deres væpnede styrker. De er derfor involvert i et våpenkappløp om hvem som best kan integrere droneteknologi i sine mariner og hærer for å oppnå et fortrinn på fremtidens slagmarker. Det handler ikke bare om å utvikle den beste offensive droneteknologien, men også om hvordan man mest effektivt kan forsvare seg mot dem – både til sjøs og på land.
Innsatsene er derfor store, og statene som best posisjonerer seg nå, kan komme til å høste store fordeler senere – både på slagmarken og økonomisk. Så hvordan er statusen til dagens situasjon og hvilke utfordringer er det som holder militærplanleggere våkne om natten?
For å bli litt klokere på et svært relevant spørsmål i vår tid, har Geopolitika tatt kontakt med en svært kapabel person: Forskeren og drone-eksperten Océane Zubeldia fra Institutt for strategisk forskning ved den franske militærskolen (Institut de recherche stratégique de l’École militaire).
Zubeldia har doktorgrad i teknikk- og innovasjonshistorie fra Sorbonne-universitetet i Paris (Paris-IV) og arbeider som forsker ved Avdelingen for våpen- og forsvarsøkonomi. Hun forsker på temaer som ubemannede systemer, sysselsettings- og industripolitikk samt miljøvennlig teknologi. Zubeldia er forfatter av boken “Histoire des drones” (historien til droner), utgitt i 2012.
Grunnen lengden på intervjuet blir det delt opp i to deler.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
