Russlands invasjon av Ukraina har nå vart like lenge som Sovjetunionens krig mot Nazi-Tyskland under andre verdenskrig – og er nå blitt enda lengre
Mens Den røde armé rykket helt til Berlin etter 1 418 dager, står Vladimir Putins krig fortsatt fast i Donbas, melder blant annet El País.
Den sovjetiske krigsinnsatsen under andre verdenskrig, kjent som «Den store fedrelandskrigen», varte i 1 418 dager. Mandag 12. januar nådde Vladimir Putins såkalte «spesialoperasjon» i Ukraina samme lengde – nesten fire år etter invasjonen startet.
Forskjellen er slående. Der Sovjetunionen i løpet av disse årene presset Nazi-Tyskland tilbake fra Moskva og Volga til Berlin, står Russlands styrker i dag fast i Øst-Ukraina uten noe avgjørende gjennombrudd.
Tidsmerket kommer på et dårlig tidspunkt for Kreml. Samtidig som krigen i Ukraina har kjørt seg fast, har USA gjennomført en lynrask operasjon i Venezuela og pågrepet president Nicolás Maduro i løpet av minutter – et grep som har vakt uro i Moskva.
Små framrykk, store tap
Russlands største militære fremgang i 2025 var å presse ukrainske styrker ut av Kursk-regionen, etter et ukrainsk innrykk året før. Utover dette har fronten beveget seg lite.
Putin ønsket å tvinge hele Ukraina i kne i 2022. I dag kontrollerer Russland rundt 99 prosent av Luhansk, 80 prosent av Donetsk og om lag tre fjerdedeler av Kherson og Zaporizjzja. Ingen av de to sistnevnte regionsentrene er tatt, men Moskva har sikret en landkorridor til det annekterte Krim.
Frontlinjen minner mer om skyttergravene under første verdenskrig enn om raske offensiver fra 1940-tallet. Framrykkene i 2025 har vært beskjedne og kostbare. Rundt 170.000 russiske soldater er satt inn ved Pokrovsk – uten at byen er erobret.
Hundretusener kan være døde
En felles granskning fra BBC og det russiske nettstedet Mediazona har dokumentert rundt 160.000 drepte russiske soldater basert på åpne kilder. Dette utgjør bare deler av det reelle tallet.
Ifølge deres anslag kan mellom 243 000 og 352 000 russere ha mistet livet, mens langt flere er blitt såret.
Les også: Ukrainas historiske ja til uavhengighet – 90,92 prosent støttet frigjøring fra Sovjet
Til sammenligning døde minst 8,6 millioner sovjetiske soldater under andre verdenskrig, ifølge russiske forsvarsmyndigheter. Den krigen var en total krig – noe Putin har forsøkt å unngå.
Kjøper seg støtte hjemme
For å hindre bred folkelig motstand har Kreml i stor grad basert seg på frivillig verving. Unntaket var den tvungne mobiliseringen høsten 2022.
Soldater lokkes med lønn på 210.000 rubler i måneden (rundt 27 000 kroner), tre til fire ganger gjennomsnittslønnen i Russland, samt fordeler som adgang til studier og offentlige stillinger.
Ifølge Dmitrij Medvedev rekrutterte Russland 417 000 soldater i fjor. Likevel er krigen langt blodigere enn tidligere konflikter. Bare under erobringen av Bakhmut døde rundt 19 500 Wagner-soldater – flere enn Sovjetunionens tap i Afghanistan på ti år.
Stillhet og frykt
Tidligere har mødre og koner bidratt til å presse fram slutt på kriger. Denne gangen er protestene slått hardt ned.
To tredjedeler av russerne ønsker ifølge Kremls egne målinger å avslutte krigen umiddelbart. Samtidig mener et klart flertall at det er Putin alene som bør ta avgjørelsen.
– Den største feilen var at etterretningen undervurderte Ukraina og Zelenskyj, sier den russiske journalisten Andrei Soldatov.
– Det er lettere å tro at USA alltid kjøper seg fram, enn å innrømme egne svakheter, sa krigskorrespondenten Jurij Kotenok denne uken.
Artikkelen avslutter med et åpent spørsmål, stilt av en russisk krigsvennlig kanal:
– Hvis dette fortsetter i fem år til eller mer, hva venter da Russland? 1941, 1917 – eller 1991?
Fra Spania til Ukraina: Om krigens anatomi og strategisk blindhet 🔒
