27. juli, 2024

Kompromiss i EU: Konfiskering av russiske midler og valgfri støtte

Share

EU tar et skritt mot konsensus om konfiskering av kontroversielle midler fra Russland, med et forslag som gir medlemslandene mulighet til å avstå fra militærfinansiering.

EU-landene får nå mulighet til å bruke fortjenesten fra frosne midler tilhørende Russlands sentralbank til militærhjelp til Ukraina. Dette kom frem etter at seks EU-diplomater informerte Politico den 6. mai. Under et møte mellom EUs 27 ambassadører den 8. mai, der Belgia innehar rådspresidentskapet, håper man å oppnå en enighet om kompromisset, skriver IntelliNews.

Kompromisset representerer det nyeste forsøket fra Brussel på å anvende omtrent 300 milliarder euro fra de frosne midlene til å støtte Ukrainas forsvars- og budsjettnødvendigheter.

Unntaksmuligheten vil tillate medlemsland som motsetter seg militær hjelp til Ukraina, slik som Østerrike, Malta, Kypros og Irland, å begrense sitt bidrag til humanitær assistanse. Denne unntaksordningen er ment for å imøtekomme bekymringer fra disse ikke-NATO landene som har bedt om et unntak fra planer om å bruke EU-midler til støtte i Ukraina. Samtidig er det et ledd i å få med pro-russiske EU-land, slik som Ungarn og Slovakia, med på avtalen.

EU-kommisjonen foreslo i mars å bruke 90% av inntektene fra Russlands frosne suverene midler til å kjøpe våpen til Ukraina, mens resten skulle gå til humanitær hjelp. Spesifikt retter planen seg mot 192 milliarder euro holdt av Euroclear, et verdipapirdepot basert i Belgia.

Les også: – Republikanerne vil faktisk gi mer hjelp til Ukraina enn Demokratene, sier Trump-rådgiver til Geopolitika

Planen er likevel kontroversiell. Tyskland, Frankrike og Italia, alle del av G7, har uttrykt reservasjoner grunnet potensielle juridiske og finansielle risikoer. «Det fryktes at disse hovedstedene ikke vil støtte avtalen på onsdag,» fortalte en EU-diplomat til Politico.

Det er overskuddet fra de frosne midlene, ikke det opprinnelige beløpet, som er målet for avtalen. Dette overskuddet er verdt omtrent 3 milliarder euro i året, og kan gis til Ukraina.

EU har redusert kommisjonen betalt til Euroclear etter kritikk om Belgias favorisering av finansinstitusjonen. Euroclears kommisjon vil reduseres fra 3% til 1,5% av det totale overskuddet. Euroclear ønsker å beholde tidligere fortjeneste på om lag 5 milliarder euro for å finansiere et juridisk forsvar mot søksmål som Russland ventes å fremme hvis overskuddet blir effektivt konfiskert. Euroclear vil også beholde 10% av fremtidige overskudd som ekstra beskyttelse og kan be om en ytterligere økning om nødvendig.

Den belgiske nasjonalbanken har det siste ordet i å utvide denne bufferen, men EU- kommisjonen har rett til å protestere.

Belgias beslutning om å pålegge en selskapsskatt på 25% på Euroclears fortjenester, anslått til 1,7 milliarder euro i 2024, har frustrert flere EU-land. Belgiske tjenestepersoner insisterer på at skatteinntektene vil bli kanalisert direkte til Ukraina.

Det øker presset på Belgias ledere for å klargjøre hvordan midlene vil bli allokert. «Presset øker på høytstående regjeringsfigurer for å offentlig forklare hvordan pengene blir overlevert til Ukraina,» bemerket to EU-diplomater.

Samtidig diskuterer G7, ledet av USA, å gi Ukraina 50 milliarder dollar i finansiering, sikret ved samme fortjeneste fra de frosne midlene tilhørende Russlands sentralbank.

Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt