Ved å fordømme Sveits for manglende klimatiltak, setter Den europeiske menneskerettsdomstolen en historisk presedens for fremtiden av klimaspørsmålet.
I en banebrytende avgjørelse har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fordømt Sveits for klimainaktivitet, et historisk første steg i å holde stater ansvarlige for å ikke adekvat bekjempe klimaendringer. Ifølge Le Monde ble dommen avsagt etter at 2500 kvinner reiste sak mot de sveitsiske myndighetene, anklaget for manglende tiltak for å mildne klimaendringenes effekter. Disse tiltakene, hevdet de, har direkte negative konsekvenser for deres livskvalitet og helse.
Domstolen vurderte om de involverte statene hadde brutt konvensjonen, spesielt «retten til liv» (artikkel 2) og «retten til respekt for privat og familieliv» (artikkel 8), ved ikke å kjempe tilstrekkelig mot global oppvarming. Etter å ha registrert en ny global varmerekord i mars, fastslo domstolen med seksten stemmer mot en at Sveits hadde brutt retten til respekt for privatliv og familie, og enstemmig at det også var brudd på artikkel 6 («retten til en rettferdig rettergang»).
Les også: Millioner berørt: Det sørlige Afrika på randen av sultkrise etter ekstremtørke
Anne Mahrer, en av de sveitsiske miljøaktivistene som førte saken til domstolen, kalte avgjørelsen «historisk» og uttrykte en intens overvåkning av Sveits’ implementering av dommen. Greta Thunberg, som var til stede i Strasbourg, hyllet avgjørelsen som «begynnelsen» på seire i klimarelaterte rettssaker, understreker en global trend hvor individer holder sine regjeringer ansvarlige gjennom juridiske midler.
Sveits’ føderale justiskontor anerkjente dommens betydning, mens det største sveitsiske partiet, UDC, kritiserte avgjørelsen og foreslo at Sveits burde forlate Europarådet, anklaget domstolen for å ignorere Sveits’ innsats i å redusere CO2-utslipp.
Andre saker
Til tross for fordømmelsen av Sveits, ble to andre saker avvist, inkludert en mot Frankrike, anlagt av den tidligere borgermesteren i Grande-Synthe som kritiserte franske myndigheters inaktivitet overfor klimaendringer. En annen sak, ført av en gruppe unge portugisere mot flere europeiske land, ble også avvist, til tross for deres argument om alvorlige brannskader i Portugal i 2017 som et direkte resultat av klimaendringer.
Selv om deres sak ble avvist, så de portugisiske saksøkerne Sveits’ dom som en kollektiv seier, og mener den understreker viktigheten av at statene tar større ansvar for å redusere utslipp for å beskytte menneskerettighetene. Denne avgjørelsen markerer et vendepunkt i juridisk ansvarlighet for klimaaksjon og stiller forventninger til fremtidige rettssaker på global skala.
Samarbeidet mellom India og Norden blomstrer som aldri før 🔒
