For Kinas superrike er etablering av nye universiteter både en inntektskilde og en måte å vise politisk lojalitet på.
Kinas rikeste mann, Zhong Shanshan, vekket oppsikt da han nylig annonserte at han vil bruke 40 milliarder yuan (rundt 5,5 milliarder dollar) over de neste ti årene på å opprette det private universitetet Qiantang University, skriver South China Morning Post.
Zhong, som står bak drikkevaregiganten Nongfu Spring, uttalte at institusjonen vil ha en klar målsetting: å fremme vitenskapelig forskning, drive teknologiutvikling og utdanne toppkompetanse innen strategiske fagfelt.
En voksende trend
Zhong er ikke alene. De siste årene har flere av Kinas velstående forretningsmenn investert store summer i høyere utdanning.
Bare dager før Zhong kom med sin kunngjøring, ga det kinesiske utdanningsdepartementet grønt lys for Fuyao University of Science and Technology (FYUST) til å begynne studentopptak i år. Dette universitetet ble opprettet med en donasjon på 10 milliarder dollar fra Cao Dewang, styreleder i glassprodusenten Fuyao Group.
Les også: Velg Kina klager USA inn for WTO
Også den kinesiske halvledermogulen Yu Renrong har satset på utdanning. Hans universitet, Eastern Institute of Technology (EIT), forbereder seg nå på å ta imot sine første bachelorstudenter etter å ha startet opptak av doktorgradskandidater i 2022.
Politisk korrekt filantropi
Ifølge 2024-utgaven av China Philanthropy List, utarbeidet av Hurun Research Institute, prioriterte 70 prosent av landets største donorer utdanning i fjor, en økning fra 58 prosent året før.
Den økende trenden med entreprenørdrevne universiteter reflekterer hvordan Kinas næringslivselite omdirigerer sin formue i takt med Beijings mål om nasjonal selvforsyning i høyteknologiske industrier. For milliardærene er investering i utdanning ikke bare en mulighet til å forme fremtidens arbeidsstyrke, men også en måte å vise at de er på linje med myndighetenes prioriteringer.
