21. februar, 2025

Kinas megademning i Tibet truer Himalayas økosystem og politiske stabilitet 🔒

Share

Kinesiske planer for vannkraft i Tibet truer med å destabilisere Himalaya-regionens økologi og politikk.

I midten av desember markerte Kina trettiårsjubileet for den offisielle åpningen av Tre kløfter-demningen på Yangtze-elven, verdens største vannkraftprosjekt (målt i installert kapasitet). Til tross for flere tiår med økologiske kontroverser rundt demningen, har kinesiske myndigheter fremmet prosjektet som et symbol på landets økonomiske utviklingspolitikk.

Bare noen dager etter jubileet kunngjorde kinesiske statlige medier at regjeringen hadde godkjent et nytt, stort vannkraftprosjekt i de nedre løpene av verdens høyeste elv, Yarlung Zangbo (eller «Yarlung Tsangpo», det tibetanske navnet på elven som også er kjent som Brahmaputra i India, og som blir Jamuna-elven når den kommer inn i Bangladesh). Rapporter om en ny megademning er ikke noe nytt. Allerede i 2020 skrøt statlige medier av å bygge et «historisk» vannkraftprosjekt i Tibet. Likevel har spekulasjonene om at Kina skulle demme opp Yarlung Tsangpo-Brahmaputra ved den avsidesliggende «Store Svingen» i elven, svirret lenge før president Xi Jinping kom til makten.

Dessverre har Kinas satsing på enorme demninger blitt en rutinemessig nyhetssak som fremhever landets ingeniørmessige kapasitet og ambisjoner om fornybar energi. Ved siden av disse stordemningene har Kina også investert tungt i små vannkraftprosjekter (Small Hydropower Projects, SHP) – utbygginger i mindre skala som har bidratt til å posisjonere Kina som et forbilde for utviklingsland, ved å tilby bærekraftige og desentraliserte energiløsninger, særlig i landlige og avsidesliggende områder. Selv om SHP har spilt en betydelig rolle i å dekke Kinas egne energibehov, er de et tillegg snarere enn en erstatning for den bredere strategien om storskala vannkraftutbygging.

Samtidig har de vedvarende protestene i Tibet mot Kinas overdemming av elver med utspring i de tibetanske isbreene, samt protester fra nedstrømsland som India og Bangladesh, rettet søkelyset mot Kinas egentlige hensikter. Kinas ensidige satsing på vannkraft og vannressurser i grenseoverskridende elver står i kontrast til landets påstander om at de kun handler i navnet til «økonomisk utvikling» og «klimanøytraliteten».

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Vann som våpen: Kinas «økodominans»-strategi i Himalaya 🔒

Jagannath Panda & Mrittika Guha Sarkar
Jagannath Panda & Mrittika Guha Sarkar
Dr. Jagannath Panda er leder for Stockholm Center for South Asian and Indo-Pacific Affairs ved Institute for Security and Development Policy (ISDP) i Sverige og professor ved Universitetet i Warszawa. Han er også bidragsyter og redaktør i The National Interest. Mrittika Guha Sarkar er tilknyttet som forsker ved Institute for Security and Development Policy (ISDP) i Sverige. Hun er også mottaker av SIS Dean’s Award ved School of International Studies (SIS), American University, Washington, DC.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt