Kinas innflytelse i de franske oversjøiske territoriene er et merkbart fenomen, men et som vi fortsatt mangler tilstrekkelig avstand til å vurdere fullt ut. Dens lagdelte karakter tyder på en global strategi som er nøye utarbeidet.
Diasporaen – en selvstendig aktør under tilsyn av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP)
Kinas innflytelse i franske oversjøiske territorier viser seg først og fremst gjennom aktivismen til diasporaen, som utgjør 3 til 5 % av befolkningen i hvert territorium. I Guyana bidrar denne minoriteten med 25 % av skatteinntektene til det territoriale fellesskapet takket være sitt kommersielle driv. I de fleste oversjøiske områder vitner den sino-kreolske gastronomien, feiringen av kinesisk nyttår og andre arrangementer om en tydelig kulturell tilstedeværelse. På Réunion og i Fransk Polynesia er det reist kinesiske templer. Denne kinesiske diasporaen har også forankret seg politisk gjennom aktive foreningsnettverk. Foreninger som Amitié sino-calédonienne, Association d’amitié Pacifique-Chine (Fransk Polynesia) eller Fédération des associations chinoises de la Réunion opprettholder forbindelser med nettverkene til Kinas kommunistpartis (KKP) enhetsfront. I Papeete så vel som i Saint-Denis fungerer de kinesiske konsulatene og Konfutse-instituttene som innflytelseskanaler (byvennskap, turisme, kultur).
I Guyana er Fa Kiao Kon So den mest fremtredende organisasjonen. Den fungerer som bindeledd mellom de guyanske og kinesiske myndighetene,[1] forsvarer interessene til det kinesiske samfunnet, legger til rette for bosetting av kinesiske migranter, påvirker kommunale beslutninger, søker finansiering fra KKP, osv.[2] Foreningen har forbindelser til den surinamske organisasjonen Kong Ngie Tong Sang, hvor medlemmer er involvert i gullsmugling som rammer Guyana, i samarbeid med Surinams NDP-parti og KKP.
Alle disse elementene inngår i KKPs mål om å mobilisere den kinesiske diasporaen globalt for å fremme sine nasjonale mål (gjenforening med Taiwan) og internasjonale ambisjoner (å bli verdens ledende makt)[3].
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør 🔒
Lokale politiske forbindelser, men svake økonomiske bånd
Disse kinesiske nettverkene, sammen med KKP, oppsøker lokale politiske eliter. I Fransk Polynesia har alle nylige presidenter gjennomført politiske besøk i Kina, mens Oscar Temaru og Gaston Flosse støttet det omstridte oppdrettsprosjektet på Hao-atollen, som til slutt ble stanset på grunn av miljø- og økonomiske bekymringer. Kineseren Hiria Ottino har i tjue år gitt råd til polynesiske politikere, samtidig som han var president for Association d’amitié Pacifique-Chine, med tilknytning til KKP. I Ny-Caledonia forsøker Beijing å knytte bånd til de kanakiske uavhengighetsbevegelsene, mens Vergès-familien på Réunion historisk har arbeidet for et nærmere forhold mellom Réunions kommunistparti og KKP.
Den økonomiske tilstedeværelsen til Kina i de oversjøiske territoriene er generelt sett beskjeden, med enkelte store prosjekter som har strandet i Fransk Polynesia, samt noe turisme til Réunion – begrenset av markedets størrelse og fransk lovgivning. Selv om Kina kjøper 90 % av nikkeleksporten fra Ny-Caledonia og står for 40 % av den totale eksporten, blir landet langt overgått av Frankrike i den samlede handelen.
I Guyana er det kinesiske mafiagrupper, etablert i Surinam og med forgreninger i Guyana (foreninger, butikker osv.), som muliggjør den ulovlige utvinningen av 7 til 10 tonn gull årlig. Med støtte fra surinamske og kinesiske myndigheter selger disse nettverkene utstyr til gullutvinning, gir kreditter, kjøper opp gull, hvitvasker det og bringer det inn på det internasjonale markedet.
Mellom global strategi og lokal opportunisme: hvorfor Kina er interessert
Selv om den kinesiske innflytelsen i de oversjøiske territoriene er mangesidig og nyskapende, bygger den ikke på en plan rettet spesifikt mot disse territoriene, men inngår i en global strategi for å projisere makt. De franske oversjøiske områdene passer inn i et geografisk mønster som tjener Folkerepublikken Kina på flere måter: å utvide sine sjøveier, få tilgang til naturressurser og bryte det geopolitiske isolatet som de amerikansk-asiatiske alliansene påfører i Stillehavet.[4]
Som på Salomonøyene, Tonga og Vanuatu forsøker Kina å engasjere seg i Ny-Caledonia og Fransk Polynesia som ledd i en «counter-containment»-strategi. Målet er å omgå den dobbelte kjeden av amerikanske militærbaser i Japan, på Filippinene, Guam osv. Når det gjelder Réunion, ligger øya i skjæringspunktet mellom sjøveiene i Indiahavet, Afrika og Antarktis. Réunion er også kommandosenter for FAZSOI, som overvåker suvereniteten over franske territorier som er attraktive på grunn av beliggenhet og ressurser (Mayotte, Îles Éparses, TAFF). I Guyana møtes Kinas økonomiske interesser med diasporaen og kinesiske kriminelle nettverk, slik man ofte ser i Latin-Amerika og andre steder i verden.
Kinas innflytelse som speil av franske svakheter i oversjøiske områder
Som katalysator for lokale spenninger bidrar Kinas innflytelse til å avsløre svakhetene i den franske statens tilstedeværelse i disse fjerntliggende områdene. Frankrikes oversjøiske territorier lider av strukturelle underskudd sammenlignet med fastlands-Frankrike, med høyere arbeidsledighet (opptil 30 %), større fattigdom (77 % på Mayotte, 53 % i Guyana osv.), høyere barnedødelighet, lavere BNP per innbygger og urimelige prisforskjeller på forbruksvarer (55 % i Fransk Polynesia, 44 % i Ny-Caledonia).
De oversjøiske territoriene er også økonomisk avhengige av fastlandet – et slags etterlevning av kolonimodellen. I 2022 ble i gjennomsnitt 78,5 % av matvarene importert,[5] mens en fjerdedel av jobbene i Guyana var offentlige og offentlige utgifter bidro like mye til Réunions BNP som husholdningenes forbruk.
Les også: Fremtiden til europeisk sikkerhet: Litauens erfaring med Kinas hybride taktikker 🔒
Historisk sett har «nasjonal politikk ikke tatt hensyn til den oversjøiske dimensjonen»[6] av Frankrike, et resultat av uvitenhet hos franske eliter om virkeligheten i oversjøiske områder. Dette henger sammen med nedleggelsen av École nationale de la France d’outre-mer (red. anm. fransk eliteskole som utdannet embetsmenn til koloniforvaltningen. Skolen eksisterte fra 1889 til 1959 og hadde som formål å forberede tjenestemenn til å administrere de franske koloniene. Nedleggelsen markerte et brudd med en egen institusjonell tradisjon for koloniforvaltning), de ulike konstitusjonelle statusene og det republikanske universalismen generelt.
Disse frustrasjonene skaper gjentatte sosiale og politiske kriser som noen ganger utvikler seg til autonomi- eller uavhengighetskrav, som Kina kan utnytte retorisk. Overfor økonomiske mangler kan Kina fremstå som en ideell alternativ partner. Likevel må man nyansere: I Ny-Caledonia har Beijings politiske prosjekter ikke lykkes. I Fransk Polynesia har de store kinesiske økonomiske prosjektene stoppet opp. Den tunge franske administrasjonen, som hemmer all lokal økonomisk virksomhet, fungerer her paradoksalt nok som en beskyttelse mot ytre innblanding.
Revurdere den franske strategien i oversjøiske områder: fra reaksjon til handling
Kinas aktivisme viser behovet for at Frankrike fornyer sitt forhold til sine oversjøiske territorier. På grunn av de økonomiske utfordringene som følger av avstand, regional isolasjon og høye produksjonskostnader, har den franske staten vendt seg til uproduktiv intervensjonisme (sosialhjelp, reguleringer, kriseplaner, gjeld osv.), som øker avhengigheten av fastlandet. I stedet for å opptre som en «pyroman-brannmann», bør staten investere i produktive sektorer og opptre som en offentlig entreprenør, etter modell fra de norske og marokkanske oljefondene.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
Uavhengig av regjeringsskifter bør oversjøiske territorier ha et eget departement med tilknyttede lokale medarbeidere. Frankrike må også være mer til stede i mediene og forskningsmiljøene (tenketanker lokalisert i oversjøiske territorier).
De oversjøiske territoriene mangler regional integrasjon. I kontrast til en sentralisert stat må man bedre fordele kompetanser mellom staten og disse territoriale enhetene (regional integrasjon, handel og regionale avtaler osv.). Det bør også vurderes å endre EU-reglene ved å gi alle oversjøiske territorier status som ytterste regioner (RUP), eventuelt ta dem ut av EU helt.
Til slutt må oversjøiske territorier inkluderes i Frankrikes globale strategiske tenkning. Ved å utnytte plasseringen til hvert oversjøiske territorium i ulike deler av verden, kan de tjene som geografiske plattformer for Frankrikes regionale strategier. For eksempel bør det vidtrekkende og vage konseptet «Indopasifisk» omsettes lokalt gjennom de oversjøiske territoriene.
Sluttnoter
[1] MENET Simon, BONDAZ Antoine, “Comptoirs et réseaux transnationaux chinois, moteurs de l’orpaillage illégal en Guyane française”, Recherches et Documents, Fondation pour la recherche stratégique (FRS), september 2023, s. 18
[2] Dubost Isabelle, « L’association chinoise Fa Kia Kon So de Guyane: enjeux de pouvoir, frontières ethniques et travail communautaire », (red.) Gérard Collomb og Serge Mam Lam Fouck. Mobilités, ethnicités, diversité culturelle: la Guyane entre Surinam et Brésil. Eléments de compréhension de la situation guyanaise, Ibis Rouge Editions, s. 233-255, 2016
[3] YUE Gu, “Xi Jinping a donné des instructions importantes sur les affaires chinoises d’outre-mer, Li Keqiang a donné des instructions”, Xinhua, (习近平对侨务工作作出重要指示 李克强作出批示 ; 新华社 ; 谷玥)
[4] Yu Chang Sen, The Pacific islands in Chinese geo-strategic thinking, National Center of Oceania Studies, Sun Yat-sen University, Guangzhou, Kina, 23. februar 2015
[5] Outre-mer : une forte dépendance aux importations alimentaires, Offisiell regjeringsside Vie publique, 24. juli 2023
[6] M. Philippe FOLLIOT, Mmes Annick PETRUS et Marie-Laure PHINERA-HORTH, Rapport d’information sénatorial au nom de la délégation sénatoriale aux outre-mer, Les outre-mer au cœur de la stratégie maritime nationale, 24. februar 2022, s. 25
Med Tyskland i sikte: Kinas utbredte innflytelsesnettverk avslørt🔒
