Arbeidet med utbyggingen av en saltsmeltereaktor som bruker thorium som brensel i stedet for uran, skal starte i Gobi-ørkenen.
Et thorium kjernekraftverk er dermed forventet ferdig utbygd i 2029. Dette kommer frem i en pressemelding som først ble publisert i South China Morning Post.
Thorium er i likhet med uran, et radioaktivt grunnstoff som kan gi en svært effektiv energiutnyttelse som vil bidra med å dekke et stadig økende kraftbehov. Thorium er mindre radioaktivt enn uran, produserer mindre giftig avfall og kan ikke brukes til å lage kjernevåpen. Siden det eksisterer i flytende form, vil det stivne ved en katastrofe, noe som også begrenser miljøskader.
Prosjektet med thoriumsmeltesaltreaktor startet i 2011, i Wuwei by, i Gansu-provinsen i det avsidesliggende nordvestlige Kina. Fra tidligere har Kina utviklet en flytende kjernekraftreaktor, kalt ACPR50S, designet for å tåle ekstreme værhendelser. Denne 60 MW flytende reaktoren er under oppføring for å forsyne oljeplattformer og øyer langs Kinas østkyst i Bohaihavet.
Hvor innovative er Kina innen kjernekraft?
En rapport fra Hamilton Center on Industrial Strategy som ble publisert tidligere i juni viser til fremskritt innen kjernekraft og forskning innen energifeltet.
Kina har blitt en leder innen innovasjon i kjernekraft, med mål om å bygge 150 reaktorer mellom 2020 og 2035, hvor 27 allerede er under utbygging. Landet har startet verdens første fjerdegenerasjonsreaktor og utvikler små modulære reaktorer (SMR-er). Kinas styrke ligger i systemisk og organisatorisk innovasjon, med omfattende statlig støtte og finansiering.
Les også: USAs grønne drømmer styrker Kina
Denne tilnærmingen kan plassere Kina 10 til 15 år foran USA i utplasseringen av avanserte reaktorer. Kinas kjernekraftstrategi inkluderer selvstendighet i brenselproduksjon og fremskritt innen kjernefysisk fusjonsteknologi.
Per mai 2024 forblir USA den globale lederen i kjernekraftproduksjon, med 94 reaktorer som står for 31% av verdens kjernekraft. Imidlertid er USAs nye utbygginger begrenset, med kun to nye reaktorer på ti år. I motsetning viser Kina en rask vekst i kjernekraft, med 56 operative og 27 under konstruksjon, og er på vei til å overgå USA innen 2030. Kinas kjernekraftkapasitet har nesten tredoblet seg over det siste tiåret.
Kinas forpliktelse til kjernekraft økte betydelig med den 14. femårsplanen fra 2021, som satte mål om å bygge 150 nye reaktorer innen 2035 for å nå 200 GW i produksjon. Dette krever en investering på mellom 370 og 440 milliarder dollar over 15 år. Innen 2050 sikter Kina mot at kjernekraft skal utgjøre minst 15% av landets strømproduksjon, etter vind og solenergi.
Kinas store kjernekraftselskaper, som CGN og CNNP, er ikke nødvendigvis banebrytende med tanke på teknologisk innovasjon. Selv om Kina har lansert verdens første fjerdegenerasjonsreaktor, er denne teknologien velkjent og ikke ny. Kinas styrke ligger mer i systemisk og organisatorisk innovasjon gjennom nasjonale strategier som inkluderer støttende politikk som lavrente finansiering og effektiv koordinering av forsyningskjeder. Kina har også opprettet et konsortium for å fremme forskning og utvikling innen kjernefysisk fusjonsteknologi slik det blir presisert i rapporten.
