En ny rapport fra Kiel Institute utfordrer forestillingen om at økte forsvarsutgifter svekker økonomien – tvert imot kan de bidra til økonomisk vekst i Europa.
En ny rapport fra Kiel Institute viser at en økning i Europas forsvarsutgifter kan styrke både økonomisk vekst og industriell utvikling, forutsatt at midlene brukes på høyteknologiske våpensystemer produsert i regionen.
Brutto nasjonalprodukt (BNP) kan vokse med mellom 0,9 og 1,5 prosent årlig dersom forsvarsbudsjettene økes fra NATOs mål på 2 prosent til 3,5 prosent av BNP, samtidig som man prioriterer europeisk våpenindustri fremfor amerikanske produkter.
Forsvar og økonomisk vekst
– De økonomiske vekstvirkningene av økt forsvarsutgifter er avgjørende i den politiske debatten i Europa. Gjort riktig kan kostnadene ved militær opprustning begrenses, sier Ethan Ilzetzki, professor ved London School of Economics og forfatter av rapporten Guns and Growth: The Economic Consequences of Defense Buildups.
Ilzetzki mener funnene gjør det mulig for europeiske land å fastsette sine forsvarsbudsjetter ut fra sikkerhetspolitiske behov, uten å frykte økonomisk kollaps.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har forsterket diskusjonen om Europas forsvarsevne. Mange land har økt sine militærbudsjetter, men EU ligger fortsatt like under NATOs mål på 2 prosent av BNP i 2024. NATOs generalsekretær Mark Rutte har imidlertid påpekt at europeiske land brukte over 3 prosent av BNP på forsvar under den kalde krigen. USAs tidligere president Donald Trump har til og med foreslått en økning til 5 prosent.
Avviser “guns or butter”-dilemmaet
Rapporten argumenterer mot den tradisjonelle forestillingen om at økte forsvarsutgifter nødvendigvis går på bekostning av privat forbruk og velferdstjenester. Erfaringer fra historiske konflikter viser at forsvarsbudsjetter ikke automatisk svekker økonomien, men heller kan bidra til vekst, spesielt i økonomiske nedgangstider.
Les også: – Uten økte forsvarsutgifter kan USA vende ryggen til Europa 🔒
For å maksimere de økonomiske fordelene anbefales det at europeiske regjeringer lånefinansierer økte forsvarsutgifter i en overgangsfase, fremfor å dekke dem gjennom økte skatter fra starten av. Forskningsrapporten peker også på at forsvarsinvesteringer har størst økonomisk gevinst i perioder med lavkonjunktur.
Europeisk våpenproduksjon gir størst effekt
En avgjørende faktor er hvor forsvarsinvesteringene havner. I dag kommer rundt 80 prosent av Europas forsvarsanskaffelser fra leverandører utenfor EU. Kun ved å satse på egen våpenindustri kan landene høste teknologiske ringvirkninger som kan styrke andre sektorer i økonomien.
– Dersom Europa kunne utviklet neste generasjon forsvarsteknologi og våpensystemer selv, i stedet for å kjøpe fra USA, ville de økonomiske effektene av økt forsvarsbudsjett kunne strekke seg langt utover de kortsiktige økonomiske stimuleringseffektene, sier Moritz Schularick, president i Kiel Institute.
Han påpeker at en økning i forsvarsbudsjettene fra dagens nivå på 2 prosent av BNP til 3,5 prosent ville koste Europa rundt 300 milliarder euro i året. Men dersom pengene investeres riktig, kan de skape en tilsvarende økning i økonomisk aktivitet.
Forskning og koordinering på EU-nivå
Rapporten fremhever at et slikt skifte forutsetter en strategisk satsing på forsvarsforskning og utvikling. I dag bruker USA 16 prosent av sine militære budsjetter på forskning, mens EU kun bruker 4,5 prosent – en forskjell på hele ti ganger i absolutte tall.
Studien peker også på at en økning i forsvarsutgifter på 1 prosent av BNP typisk fører til en langsiktig produktivitetsvekst på 0,25 prosent, et viktig argument for å kanalisere mer midler til egen forsvarsindustri.
I tillegg anbefales det å organisere og finansiere forsvarsinnkjøp på EU-nivå. Dette vil sikre at flere europeiske leverandører får delta i konkurransen, fremme teknologispredning og styrke mindre forsvarsselskap med såkalte dual-use-produkter, der teknologien også kan anvendes sivilt.
Rapportens funn vil bli presentert av Ethan Ilzetzki på München sikkerhetskonferanse fredag 14. februar 2025 klokken 11:15 CET.
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
