Med en raskt aldrende befolkning og avtagende økonomisk vekst står Kina overfor betydelige barrierer på veien mot å bli et høyinntektsland. Kan Kina motstå de økonomiske lovene som har bremset andre aldrende samfunn?
I en kronikk publisert av Project Syndicate, understreker Yi Fuxian hvordan Kinas demografiske krise og økonomiske hindre gjør landets vei til høyinntektsstatus stadig mer usikker. Til tross for kinesiske politikeres optimistiske målsettinger om en økonomisk vekst på 5% i 2024, peker Fuxian på alvorlige utfordringer som kan hindre realiseringen av disse ambisjonene.
Fuxian tar utgangspunkt i Kinas aldersdemografi, hvor andelen av befolkningen som er 65 år og eldre nå har nådd 15,4%. Historisk sett har ingen land oppnådd en årlig vekstrate på 4% etter å ha krysset dette demografiske punktet. De økonomiske virkningene av en aldrende befolkning omfatter nedgang i produksjon, forbruk, entreprenørskap og innovasjon, noe som i sin tur svekker den økonomiske dynamikken. Eksempler fra Japan og Tyskland, som begge har opplevd et lignende demografisk skifte, viser en betydelig nedgang i BNP per innbygger etter at de nådde tilsvarende nivåer.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Fuxians analyse antyder at selv om Kina oppnår en vekst på 5% i de kommende årene, vil vekstraten sannsynligvis sakke ned til rundt 3% innen 2028, og videre ned mot 1,5% i 2035. Dette scenarioet sammenlignes med en 80-åring som vinner en maraton, som illustrerer de betydelige utfordringene som Kina har med tanke på sin aldrende befolkning.
Videre peker han på at Kinas BNP per innbygger i 2023 lå under Verdensbankens terskel for høyinntektsland, og med den forventede økonomiske veksten vil landet ha vanskeligheter med å krysse denne grensen i all overskuelig fremtid. Fuxian argumenterer med at en kombinasjon av krympende arbeidsstyrke, industrielle endringer, og geopolitiske spenninger vil forsterke disse utfordringene.
Til syvende og sist krever overgangen til et høyinntektsland at Kina iverksetter omfattende økonomiske og politiske reformer. Med henvisning til Folkerepublikken Kinas historiske tilbakeholdenhet mot å innføre reformer under perioden som ble observert før Deng Xiaopings markedsorienterte reformer i 1978, konkluderer Fuxian at en nødvendig transformasjon kan ta flere tiår, om den i det hele tatt vil finne sted.
