Tidligere president Joseph Kabila er utpekt som leder for opprørsalliansen Front for the Refoundation of the Nation. Alliansen knyttes til M23-opprørerne, som har erobret store områder øst i Den demokratiske republikken Kongo.
Kortversjonen
- Tidligere president Joseph Kabila leder en ny opprørsallianse knyttet til M23-gruppen i Kongo.
- Kabila begrunner opprøret som en kamp mot regjeringens påståtte autoritære styre og maktmisbruk.
- Opposisjonen og president Tshisekedi tar avstand fra Kabilas rolle og avviser militær eskalering.
Utnevnelsen bekrefter det mange kongolesere lenge har trodd: at Kabila samarbeider med M23, skriver BBC. For den tidligere presidenten kan alliansen være en vei tilbake til politisk innflytelse. For M23 kan han tilføre erfaringen og nettverkene til en tidligere statsoverhode, skriver BBC.
Det er likevel usikkert om alliansen kan nå det uttalte målet om å styrte president Félix Tshisekedi. M23s framganger har i hovedsak vært begrenset til de østlige provinsene, rundt 1500 kilometer fra hovedstaden Kinshasa.
Kabila, som er 55 år, var selv kommandant i opprørsalliansen som brakte faren Laurent Kabila til makten i 1997. Han overtok som president etter at faren ble drept i 2001, og satt ved makten i 18 år før Tshisekedi tok over.
De to inngikk senere en politisk maktdelingsavtale, men samarbeidet brøt sammen i 2020. Kabila dro deretter i selvvalgt eksil i Sør-Afrika. Han vendte tilbake til Kongo i 2025 og dukket opp i den opprørskontrollerte byen Goma.
Anklager Tshisekedi for autoritært styre
Kabila framstiller nå konflikten som en kamp mot autoritært styre. Han anklager regjeringen for å bruke dødsstraff til å skremme sivile, politikere og militært personell, samt ham selv.
– Dette er personlig, sa Kabila til forskningsgruppen Conspiracy Trackers Great Lakes.
Les også: Goma: Krig og spenninger i Kongo
Han viste til grunnlovens artikkel 64, som oppfordrer innbyggerne til å motsette seg personer som griper makten eller utøver den i strid med grunnloven. Kabila sammenlignet også Tshisekedi med den tidligere diktatoren Mobutu Sese Seko.
– Du har en tyrann som vil påtvinge og diktere det han mener er riktig, og ikke nødvendigvis følge grunnloven, sa Kabila.
I september i fjor ble Kabila dømt til døden in absentia av en militærdomstol. Han ble blant annet dømt for landsforræderi og for å ha finansiert vold øst i landet, anklager han har avvist.
Avviser støtte til opprøret
Opposisjonskoalisjonen C64, som også viser til artikkel 64 i grunnloven, har nektet å støtte Kabilas opprør. Koalisjonen mener landets mange sikkerhetskriser ikke kan løses med militære virkemidler alene, og vil ha direkte samtaler med både Tshisekedi og Kabila.
Tshisekedi har på sin side fordømt Kabilas nye rolle. Han sa forrige uke at utnevnelsen etter hans syn beviser at Kabila «aldri har elsket dette landet, og enda mindre innbyggerne».
Kabila antas å ha bidratt til at Tshisekedi overtok presidentembetet etter det omstridte valget i 2018. Tshisekedi har fastholdt at han vant valget på lovlig vis.
Analytikere peker på at Kabilas engasjement kan gi opprøret et bredere politisk nedslagsfelt, men ikke nødvendigvis evne til å føre krig over hele landet. Presidenten beholder samtidig kontroll over store deler av det politiske og militære systemet, ifølge International Crisis Group.
