Jamaicas regjering har lagt frem et lovforslag som tar sikte på å fjerne kong Charles som landets statsoverhode. Flere kritikere mener imidlertid at prosessen ikke går langt nok for å kutte alle bånd til kolonitiden.
Jamaica har vært en uavhengig nasjon siden 1962, men har, som 13 andre tidligere britiske kolonier, fortsatt den britiske monarken som sitt statsoverhode, melder Reuters. Offentlig opinion på øya, med nær tre millioner innbyggere, har i flere år beveget seg i retning av å fjerne monarkiet. I desember la statsminister Andrew Holness’ regjering frem et lovforslag som vil erstatte kong Charles med en president.
Kritikk av presidentutnevnelsen
Loven kan bli behandlet i parlamentet allerede i mars eller april, men må godkjennes gjennom en folkeavstemning før den trer i kraft. Opposisjonen i People’s National Party (PNP) og andre kritikere har reist spørsmål ved hvordan en fremtidig president skal velges og hvilken rolle denne skal ha.
Steven Golding, leder for Universal Negro Improvement Association, som ble grunnlagt av den jamaicanske borgerrettslederen Marcus Garvey, sier at gruppen lenge har kjempet for å fjerne «de siste restene av den koloniale navlestrengen».
– Vi må sørge for at dette ikke bare blir en overfladisk endring.
– Vi vil ikke bytte ut en britisk monark med en seremoniel president. Jeg ønsker en utøvende president, direkte valgt av folket, sier Golding.
Les også: Keir Starmer møtte Trump – inviterte ham til Storbritannia på vegne av kong Charles
Loven foreslår at presidenten skal utpekes av statsministeren i samråd med opposisjonslederen. Hvis de ikke blir enige, kan opposisjonen foreslå en kandidat. Dersom denne ikke godtas, kan statsministeren til slutt nominere en kandidat som godkjennes av et simpelt flertall i parlamentet.
Donna Scott-Mottley, rettighetspolitisk talsperson i PNP, mener modellen gir statsministeren for mye makt.
– Hvis statsministeren ønsker at hans høyre hånd blir president, kan han enkelt få det til, sier hun til Reuters.
Tidligere statsminister P.J. Patterson har også kritisert lovforslaget og mener presidenten vil bli en «marionett for statsministeren».
Strid om Privy Council
Spørsmålet om Jamaicas øverste domstol skaper debatt. For øyeblikket er landets siste ankemulighet den London-baserte Privy Council, som fortsatt fungerer som høyeste rettsinstans for flere tidligere britiske kolonier. Kritikere mener at denne bør erstattes av den Trinidad-baserte Caribbean Court of Justice (CCJ).
– Å beholde Privy Council er som å ville skilles, men fortsatt ha et rom i ekteskapshjemmet, sier Christopher Charles, professor ved University of the West Indies.
Scott-Mottley fra PNP mener det vil være «anakronistisk» å droppe monarken, men fortsatt bruke kongens domstol.
Haile Mika’el Cujo, som jobber for grunnlovsendringer, frykter at dette kan svekke støtten til folkeavstemningen.
– Folk kommer ikke til å stemme ja til dette hvis vi fortsatt er underlagt Privy Council, sier han.
Uenigheten om Privy Council har ført til at PNP har satt sin deltakelse i den parlamentariske komiteen på vent.
Partileder Mark Golding mener tiden er inne for en fullstendig dekolonisering av Jamaica.
– Vi trenger en fullstendig frigjøring fra koloniale bånd, ikke en gradvis eller delvis reform, sier han.
Falklandsøyene lanserer nye sedler med kong Charles III og lokalt dyreliv
