I lys av det blodige terrorangrepet i Moskva har Geopolitika valgt å publisere et resymé av en analyse publisert i Foreign Policy 9. mai 2023, som fortsatt er relevant for saken.
I analysen diskuterer de anerkjente jihadistekspertene Lucas Webber, Riccardo Valle, og Colin P. Clarke hvordan Islamske stat (IS) har rettet sitt fokus mot en ny fiende: Russland, i kjølvannet av USAs tilbaketrekning fra Afghanistan.
Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, lanserte IS sin sentrale propagandaapparat en Ukraina-fokusert mediekampanje i sitt ukentlige al-Naba-nyhetsbrev under overskriften «Korsfarer mot korsfarer-kriger», der gruppen uttrykte glede over den gjensidige ødeleggelsen av sine erklærte motstandere på det europeiske kontinentet.
Denne konflikten, som Webber, Valle, og Clarke argumenterer, handler om makt og representerer den eskalerende konkurransen mellom Amerika og Russland om kontrollen over Øst-Europa. Den islamske staten ser denne «korsfarer mot korsfarer»-krigen som bare begynnelsen, og avslutter med en bønn: «Å Allah, gjør deres kriger blodige og så uenighet i deres hjerter; hell din vrede og pine over dem.»
Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 4: Maktspillet i etniske republikker 🔒
Sommeren 2022, ifølge artikkelen av Webber, Valle, og Clarke i Foreign Policy, trådte ISKP (Den islamske staten i Khorasan-provinsen) – oppkalt etter en historisk region som omfattet nordøstlige Iran, sørlige Turkmenistan, og nordlige Afghanistan – fram som den ledende stemmen om Russland-Ukraina-krigen og begynte å lede kampanjen for å utnytte konflikten som dominerer daglige globale nyhetsoverskrifter.
For jihadistene, påpeker Webber, Valle, og Clarke, er Russland en velkjent fiende, og ISKP har siktet seg inn på Russland av flere grunner. De fremhever ISKPs fokus på Russlands historiske sammenblanding i Afghanistan og nåværende forhold til Taliban, samt Kremls støtte til Bashar al-Assad i Syria som faktorer som har gjort Russland til et attraktivt mål for ISKPs propaganda.
ISKPs al-Azaim Foundation for Media Production har, ifølge ekspertene, blitt stadig mer innovativ og har utnyttet geopolitiske spørsmål for å fremme sin agenda. Gjennom en kombinasjon av bakkeoperasjoner i «Khorasan»-regionen og informasjonskrigføring, søker ISKP å vekke muslimers sinne over sosialpolitiske og økonomiske klager for å tiltrekke seg støttespillere, samtidig som de ønsker å oppildne anti-russisk sentiment.
Les også: Islamsk stat i Afghanistan er langt fra beseiret 🔒
Videre diskuterer Webber, Valle, og Clarke hvordan ISKP har utnyttet situasjonen i Ukraina, ved å publisere budskap og artikler som advarer muslimer mot å delta i konflikten, og feire krigen som en seier for muslimer, sett gjennom publikasjoner som Voice of Khurasan.
Til tross for at det ikke har vært noen større ISKP-operasjoner mot Russland siden ambassadeangrepet i Kabul, understreker Webber, Valle, og Clarke at økningen i propaganda signaliserer en vedvarende intensjon om å målrette Russland. De advarer om at Russlands svekkede militære tilstand i Ukraina kan inspirere opprørsgrupper til å gjenoppta væpnede kampanjer, spesielt i områder som Dagestan og Ingusjetia.
Gjennom sin grundige analyse i Foreign Policy, fremhever Webber, Valle, og Clarke ikke bare ISKPs strategiske manøvreringer men også de større geopolitiske dynamikkene som påvirker global terrorisme og sikkerhet.
