26. desember, 2024

Iransk kronprins i eksil fordømmer Khamenei og regimet i Iran

Share

Reza Pahlavi II, den iranske kronprinsen, er en fremtredende skikkelse i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Iran.

Etter den iranske revolusjonen i 1979 har han levd i eksil, hvor han har arbeidet for å mobilisere støtte fra det internasjonale samfunnet mot det nåværende regimet. Pahlavi, sønn av den siste sjahen, er fortsatt en viktig symbolsk figur for mange iranere som lengter etter frihet og politisk forandring.

Reza Pahlavi II, født i 1960, er den iranske kronprinsen og sønn av den siste sjahen av Iran, Mohammed Reza Pahlavi.

Muhammed Reza Pahlavi var den siste sjahen av Iran, den andre av huset Pahlavi, og hersket fra 1941 til 1979. Foto: Wikimedia.

Etter den iranske revolusjonen i 1979 har han bodd i eksil, hovedsakelig i USA. Pahlavi har vært en forkjemper for demokrati og menneskerettigheter i Iran og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å støtte det iranske folkets kamp mot det nåværende regimet. Han er også anerkjent som overhode for huset Pahlavi.

I hans uttalelse som også er publisert på X (tidligere kalt Twitter), skriver han:

“Ali Khamenei har brakt vår elskede nasjon til randen av krig. Men denne tyrannen, denne utstøtte, er stadig mer isolert.

I flere tiår har han skapt terror og kaos i regionen. Nå må han møte konsekvensene. Men la oss være klare: dette er den islamske republikkens krig, ikke det iranske folkets.

Mine landsmenn ønsker frihet og demokrati for seg selv, samt fredelig sameksistens med nabolandene. De reiser seg modig mot dette kriminelle regimet, men de trenger verdens støtte.

Jeg oppfordrer det internasjonale samfunnet til å stå sammen med det iranske folket. Dette er en mulighet. Dette regimet har aldri vært svakere eller mer delt.

Les også: Iran avfyrer ballistiske missiler mot Israel

Mine landsmenn kjemper for å redde nasjonen sin og for å være en fredspartner. Vær deres allierte i kampen. De fortjener din fulle støtte.”

Mohammed Reza Pahlavi, kronprins Reza sin far og sjahen av Iran fra 1941 til 1979, var en nøkkelfigur i Irans moderne historie. Han forsøkte å modernisere og vestliggjøre Iran gjennom sin reformprogram, kjent som «Den hvite revolusjonen,» som omfattet økonomiske, sosiale og politiske endringer.

Ayatollah Khomeini, en iransk teolog og politisk leder, var sentral i den iranske revolusjonen i 1979 som avsatte sjah Mohammed Reza Pahlavi og etablerte et sjia-islamsk teokrati.

Ayatollah Khomeini, var en iransk sjia-muslimsk politisk og religiøs leder av den islamske revolusjonen. Foto: Wikimedia.

Han etablerte den islamske republikken og ble dens øverste leder, noe som førte til en teokratisk styreform preget av strenge religiøse lover og menneskerettighetsbrudd.

Khomeini ble et symbol på motstand mot vestlig innflytelse og modernisering, og hans styre innførte omfattende endringer i Irans sosiale og politiske landskap.

Regimet innførte Sharia-lovgivning, som førte til strenge restriksjoner på personlig frihet, spesielt for kvinner. Politisk opposisjon ble brutal nedkjempet gjennom en omfattende overvåkning av befolkningen, arrestasjoner og henrettelser.

Regimet har også vært kjent for sin anti-vestlige retorikk og støtte til militante grupper, noe som har ført til økt isolasjon av Iran på den internasjonale scenen.

Reza Pahlavi, den iranske kronprinsen i eksil, talte tidligere til en forsamling hos Israel-American Council (IAC) sitt nasjonale toppmøte i september og oppfordret til et israelsk-iransk samarbeid for å møte felles trusler.

Han understreket at «å bare kjempe mot Hamas eller Hezbollah ikke vil gi sikkerhet for Israel eller Amerika» og at det er på tide å handle sammen. Pahlavi bemerket at det iranske folk «kjemper for å befri ikke bare seg selv, men også Midtøsten fra dette onde regimet» og kalte for «maksimalt press» mot den islamske republikken.

Å definere Midtøsten 🔒

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt