En mulig avtale mellom USA og Iran kan åpne for store pengestrømmer inn i iransk økonomi. Ifølge Reuters kan en av de største vinnerne bli Irans mektige revolusjonsgarde.
En mulig avtale mellom Washington og Teheran kan få en uventet virkning: Tiltak som skal lokke Iran til å følge avtalen, kan samtidig styrke en aktør som USA og flere vestlige land regner som en terrororganisasjon, skriver Reuters.
I flere år har Irans revolusjonsgarde bygd opp et stort forretningsnettverk under sanksjonene. Det strekker seg fra olje og bygg til skipsfart, telekom og havner. Nå kan styrken bli blant de største vinnerne dersom sanksjonene lettes, oljeeksporten åpnes og utenlandske investeringer vender tilbake.
Fire høytstående iranske kilder sier til Reuters at Revolusjonsgarden står i en særstilling for å sikre seg en stor del av pengene som kan komme inn i landet.
Stor makt i økonomien
Revolusjonsgarden ble grunnlagt av Ayatollah Ruhollah Khomeini og fikk økt makt under hans etterfølger, Ayatollah Ali Khamenei.
Siden krigen startet 28. februar, med angrepene som drepte Khamenei, har garden ifølge Reuters styrket sin stilling internt. Den skal også ha bidratt til å få sønnen Mojtaba Khamenei innsatt som ny øverste leder.
En av kildene beskriver Revolusjonsgarden som krigens virkelige vinnere. Kilden mener garden har sikret at Irans islamske system overlever, og derfor står best plassert til å tjene på at sanksjonene fjernes.
Les også: Illusjonen om strategisk halshogging 🔒
En talsperson for Revolusjonsgarden ønsket ikke å kommentere saken.
Den midlertidige avtalen som ble kunngjort denne uken, åpner for unntak fra sanksjoner på iransk oljesalg. En bredere avtale kan ifølge Reuters også gi Iran tilgang til et gjenoppbyggingsfond på 300 milliarder dollar, om lag 2 900 milliarder kroner.
Kan skape juridiske problemer
Revolusjonsgarden legger ikke frem offentlige regnskap. Men ifølge en annen iransk kilde vil enhver gjenreisning av økonomien også øke gardens økonomiske makt.
Gardens ingeniørselskap Khatam al-Anbia kontrollerer hundrevis av tilknyttede selskaper innen store prosjekter, energi, telekom, bilindustri, turisme og transport.
Siden utenlandske selskaper må samarbeide med lokale partnere i Iran, kan selskaper knyttet til Revolusjonsgarden bli portvoktere til noen av landets mest lønnsomme sektorer.
Jeremy Paner, tidligere sanksjonsetterforsker i det amerikanske finansdepartementet, sier at dette kan skape problemer for vestlige selskaper.
– Revolusjonsgarden er aktøren som trekker i trådene bak oljesektoren, så man kan ikke se bort fra de juridiske virkningene av å gjøre forretninger med dem, sier Paner.
Han sier at amerikanske selskaper fortsatt kan være utsatt, selv om iransk oljeeksport blir tillatt.
– Det finnes fortsatt juridisk risiko for amerikanske selskaper, fordi Revolusjonsgarden lurer i bakgrunnen, sier Paner.
